Bokelskere.no

Det er merkelig, tenkte farmoren, jeg kan ikke beskrive det lenger, jeg finner ikke ordene eller kanskje det bare er det at jeg ikke anstrenger meg nok. Det er så lenge siden. Ingen har noe med det. Hvis jeg ikke har lyst å fortelle, blir det noe som aldri har hendt, det lukker seg, også blir det borte alt sammen.

Familien hadde en venn som aldri kom dem for nær, og det var Eriksson. Han kjørte forbi med båten eller han hadde kanskje tenkt å komme, bare at det ikke ble noe av det, og det var somrer der Eriksson ikke kom i nærheten av øya, verken med båten eller i tankene.

Farmoren gikk opp på knausen og tenkte på fenomenet fugler. Det slo henne at ingen andre dyr hadde fuglenes dramatiske evne til å understreke og fullstendiggjøre et forløp, årets og værets vekslinger og de skiftninger som stryker igjennom en selv.

En kveld skrev Sophia er brev ganske alene og skjøv det inn under døren. Der stod det: Jeg hater deg. Varme hilsener fra Sophia.

Det er rart med kjærligheten, sa Sophia. Jo mer man elsker en annen, desto mindre liker den andre deg. Det er ganske riktig, bemerket farmoren. Og hva gjør man da? Man fortsetter å elske, svarte Sophia truende. Man elsker verre og verre.

..Snill og god, tenkte hun, nei, det er jeg sannelig ikke. Det beste man kan si om meg, er at jeg er interessert.

Vi går i land, sa farmoren, hun var meget sint. Sophia så redd ut. Det gjør en stor forskjell, forklarte farmoren. Ingen mennesker med god oppdragelse går i land på en annens øy når den er tom. Men når folk setter opp en plakat, så gjør man det fordi det er en utfordring.
Selvfølgelig, sa Sophia og utvidet i alvorlig grad sine kunnskaper om livet. De fortøyde ved plakaten.

Du er mycket bra på at klättra, sa farmorn strängt. Och modig också för jag såg at du var rädd. Ska jag berätta om dethär för honom eller ska jag låta bli?
Sophia sköt upp ena axeln och tittate på sin farmor. Kanske det räcker med dig, sa hon. Men du kan jo berätta det på din dödsbädd så att det inte går förlorat.

Gud, sa farmoren, Gud har så mye å gjøre at han ikke har tid til å høre etter...

Kjære Gud, la det skje noe, bad Sophia. Gudsomharosssmåbarnkjær, jeg kjeder meg i hjel, amen.