Bokelskere.no

Når det blåser fra sørvest, kan man lett få en fornemmelse av at dagene avløser hverandre uten den minste forandring eller begivenhet, dag og natt er det samme jevne og rolige brus. Pappaen sitter bare og arbeider ved bordet sitt. Garn blir satt ut og trukket opp. Hver og en går omkring på øya og sysler med sine egne saker som er så selvfølgelige at ingen snakker om dem, verken for å få beundring eller sympati. Det er bare den samme lange sommeren, alltid, og alt vokser videre i sitt eget tempo.

Sophia spurte hvordan det så ut i himmelen, og hennes farmor svarte at kanskje som den engen der – de gikk akkurat forbi en liten hage på landsbyveien og stoppet for å se. Det var meget varmt, landeveien var hvit og full av sprekker, og alle plantene langs grøftekanten hadde støvete blad. De gikk inn i hagen og satte seg i gresset, som var høyt og fritt for støv, det vokste blåklokker der og kattefot og smørblomster.

Mappe ble båret rundt til alle koselige steder der en katt kunne trives, så seg om og gikk sin vei. Den ble klemt flat, fant seg høflig i det og krøp inn til oppvaskbaljen. Den fikk intense betroelser og vendte sitt gule blikk bort, og ingen ting i verden lot til å interessere denne katten bortsett fra å sove og spise.
Vet du hva, sa Sophia. Noen ganger tror jeg at jeg hater Mappe. Jeg orker ikke å elske den lenger, og jeg tenker på den hele tiden!

Så dumt tenkte hun. Hvorfor hadde jeg aldri mot til å si at sherry er det verste jeg vet. Siden var det for sent. Det var virkelig synd når man tenkte på at hun endelig hadde nådd den alderen da man rolig kan være sannferdig når det gjelder småting.

For veldig lenge siden hadde farmoren har lyst til å fortelle om alt de hadde gjort, men den gang var det ingen som hadde brydd seg om å høre. Og nå hadde lysten gått over.

Den langsomme dunkingen passerte øya og fortsatte utover, pulsslagene fra båten dunket videre, lenger og lenger bort, og forsvant ikke.
Så pussig, sa farmoren. Det er hjerteslag, simpelthen, det er ikke noen fiskebåt. Hun undret lenge på om hun skulle gå og legge seg eller bli sittende, kanskje sitte her en liten stund til.

De fulgte med i hvert ord han sa, og når han var borte og ingen ting egentlig var sagt, dvelte tankene deres alvorlig ved det uutalte som han hadde etterlatt.

Og drømmer krever en god del bensin.

De la palasset ved piazzaen, og pappaen, mammaen og barnet fortsatte å bo der. Farmoren laget flere palasser. En masse familier flyttet inn i Venezia og ropte til hverandre over kanalene. Hvor mye har det sunket hos dere? Å, ikke så farlig. Mamma sier at det ikke er mer enn tretti centimeter. Hva lager mammaen din til middag i dag? Min mamma koker abbor … om natten sov alle sammen nær hverandre, og det eneste som hørtes, var maurenes trinn over broene.

Farmor ble mer og mer interessert. Hun laget et hotell og en trattoira og en campanile med en liten løve på. Hun husket hva gatene het, fordi det var så lenge siden hun bodde i Venezia. En natt satt en grønn firfisle i Canala Grande, og trafikken måtte ledes en lang omvei.

Det er merkelig, tenkte farmoren, jeg kan ikke beskrive noe lenger, jeg finner ikke ordene, eller kanskje det bare er at jeg ikke anstrenger meg nok. Det er så lenge siden. Ingen har noe med det. Hvis jeg ikke forteller av lyst, blir det til noe som aldri hendt, det lukker seg, og så går det tapt. Hun satte seg opp og sa: Noen dager husker jeg ikke så godt.