Bokelskere.no

Men, tross alt, har jeg ikke gått videre, både fordi jeg mener jeg utfører noe som er fremmed for mitt kall, og fordi de enfoldige er mer tallrike enn de kloke, og selv om det er bedre å bli rost av de få vise enn hånet av de mange dumme, vil jeg ikke utsette meg for oppblåste folks forvirrede dømmekraft, de som for størstedelen leser slike bøker.

Denne [don Quijote] som så seg så slett behandlet av den lavættede kjeltringen, ble fullstendig rasende så det knaket i alle ben i kroppen, grep så godt han kunne betjenten om strupen med begge hendene, og hadde han ikke fått hjelp av kameratene, ville betjenten ha oppgitt ånden før don Quijote hadde oppgitt byttet.

Sancho, som en god tjener, adlød det minste ord fra sin herre, don Luis' fire tjenere holdt seg også i ro, da de innså hvor liten grunn det var til ikke å gjøre det.

• Og den som skulle hevde det motsatte, sa don Quijote, - skal få vite at han lyver, dersom han skulle være ridder, og er han væpner, da dobbeltlyver han tusen ganger.

Lykkelige de tider som var foruten det forferdende raseri i skytevåpnenes djevelske redskaper, hvis oppfinner nok får sin belønning i helvete for sin diabolske oppfinnelse. Ved hjelp av den kan en ussel og feig arm ta livet av en tapper ridder, og uten å vite hvordan eller hvorfra, midt i den kamplyst og det liv som tenner og driver de tapres bryst, kommer en villfaren kule, avfyrt av en som kanskje flykter og ble forferdet over glimtet som ilden skapte da den fordømte maskinen ble avfyrt, og forkortet og endte på et øyeblikk tankene og livet hos den som fortjente å nyte det i lange tider.

Og så, i full fart og uten stans fortalte han om den tilstan han befant seg i, de eventyr som hadde skjedd ham og på hvilken måte han skulle bringe brev til Dulcinea av Toboso, som var datter av Lorenzo Trebukk, og som don Quijote var forelsket i helt inn til leveren.

Dermed vandret han av sted så glad og tilfreds at han glemte hvor tungt det var å gå til fots.

Enda en gang vellet tårene frem, han sukket enda sterkere, han holdt meg med et enda fastere grep i armene sine, og dermed, og da min kammerjomfru var gått ut av rommet, opphørte jeg med å være jomfru, og han endte som sviker og løftebryter. Dagslyset, som fulgte min ulykkesnatt, kom ikke så raskt som jeg tror don Fernando ønsket, for etter at attråens krav er oppfylt, kan den største nytelse være å fjerne seg fra det stedet den ble oppnådd.

(Dorotea forteller)

Således talte han og sporet så Rocinante uten å bry seg om at hans væpner Sancho ropte til ham og understreket at det han skulle til å angripe, utvilsomt var vindmøller og ikke kjemper. Men han var så oppsatt på at det var kjemper at han ikke hørte ordene fra væpneren Sancho, og så heller ikke hva det var, selv om han var nær nok, men utropte med høy røst: -Flykt ei, feige og usle skapninger, for det er bare en enkelt ridder som angriper Eder.

For du skal vite, Sancho, at det finnes to arter avstamning i verden: noen som har og avleder sin avstamning fra fyrster og monarkier, som tiden litt etter litt har redusert slik at de har endt i en spiss, som en pyramide stilt på hodet. Andre har hatt sin begynnelse hos mennesker av lav stand og har steget trinn for trinn inntil de blie høyadelige; således er forskjellen at noen var det de ikke lenger er, og andre er det de ikke var.