Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Det verste ved å eldes var jo ikke kroppens forfall. Der verste var ikke vevets manglende elastisitet, men sinnets forfall
Gutter som trodde de kunne alt. Bare ikke dø.
Hvordan ser et hus ut når det er hjemsøkt av sorg?
Jeg så ut som en værmelding.
Hvis man ikke hadde annet, så hadde man da i hvert fall arrogansen sin.
Det verste ved å eldes var jo ikke kroppens forfall. Det verste var ikke vevets manglende elastitet, men sinnets.
Kanskje kan man skade andre med det som er gjort i kjærlighet.
Man setter et kamera foran øyet, og plutselig har man fotografert seg inn i et liv.
Språket? Hva kunne man bruke det til? Hva kunne man si til et sånt ansikt? Jeg kondolerer? Kan jeg bære noe for deg Alma? Sorgen for eksempel?
Ja noen ganger syns jeg man dreper magien når man absolutt må snakke om alt. Jeg vet ikke om du så han kunstneren på tv her om dagen som skulle forklare bildene sine? - Da slo det meg: Man ville jo aldri be en forfatter om å male boken sin?