Bokelskere.no

Brev fra Don Quijote til Dulcinea av Tobosa

Stormektige og høybårne frue,
Han som er såret av fråværets dolk og kvestet i hjertets innerste vev, å, skjønneste Dulcinea av Tobosa, han ønsker deg den helse han selv ikke har. Om din skjønnhet forakter meg, om din fortreffelighet ikke kommer meg til gode, om du forakter min smerte og tyngsel til døden, om jeg enn har lidd tilstrekkelig, vil jeg neppe kunne utholde denne smerte som, i tillegg til å være sterk, også er meget langvarig. Min gode væpner Sancho vil gi deg en fullstendig beretning, å du skjønne utakknemlige, du min elskede fiende, om hvordan min tilstand er på grunn av deg; om du skulle ønske å komme meg til unnsetning, er jeg din! Hvis ikke, gjør da hva som måtte falle deg inn, for ved å ende mitt liv, vil jeg ha tilfredsstilt din grumhet og mitt ønske.
Din inntil døden!
Ridderen av den bedrøvelige skikkelse

Hør her, Sancho, ved det samme som du nettopp sverget ved, sverger jeg, sa don Quijote, - at du har den mest begrensede forstand som noen væpner har, eller har hatt i denne verden. Hvordan er det mulig at du i den tiden du har reist omkring sammen med meg, ikke har lagt merke til at alt som angår vandrende riddere, virker som innbilninger, dumheter og galskaper og alltid virker bakvendt? Ikke fordi det er slik, men fordi det alltid flakker omkring med oss en flokk med trollmenn som endrer og skifter om på våre ting og gjør dem til det de ønsker alt ettersom de har lyst til å støtte eller ødelegge oss.

Forstanden i den uforstand I behandler min forstand med, svekker min forstand i den grad at jeg i enhver forstand kan beklage meg over Eders skjønnhet.

Naken er jeg, men slik ble jeg skapt. Intet er vunnet og intet er tapt.

De høye himler som guddomlig hever eders guddommelighet til stjernene, utmerker eder med utmerkelser som eders utmerkethet fortjerner

Kapittel LXVI – som dreier seg om det den som leser vil se, og den som får det opplest, vil høre.

På et lite sted i La Mancha, som jeg ikke bryr meg med å huske navnet på, bodde det for ikke lenge siden en lavadelsmann av dem som har en lanse i stativ, et gammelt skjold, en radmager hest og en jakthund. Hans daglige føde var en lammekjøttgryte med mer ku enn lam, og med restene servert kolde som aftensmat, noen egg og litt flesk på lørdager, linsesuppe på fredager, og så en velnært due på søndager, noe som slukte tre fjerdedeler av hans inntekter.