Bokelskere.no

Ungdommen, det er når Gud mopper gulvet med deg.

Når Olav Trygvason greide å gå utenbords på tyve årer, da må vel jeg greie å holde balansen på to byer? Kanskje jeg bent fram er en rik fyr ... Og aldeles ikke uten håp for framtiden, i virkeligheten ganske lys til sinns, og med krefter i behold, drog student Valemon Gristvåg fra Trondhjem/Trondheim - halvt draug, halvt menneske - sin motorsykkel opp på fortauet foran No 344 i Rue de Vaugirard. Stjele seg litt solskinn som niste ... Han var i Paris.

Langt flyr den som unnflyr sine egne. Det er en tung sannhet. Men om den var tung for en gammel romer, så er den dobbelt tung for en ung nordmann ...

Definisjonen på et selskapsdyr er et dyr som umuliggjør selskap.

I to uker gikk han og ventet på straffen. Den kom ikke. Da hadde han tenkt så underlig en tanke: den verste straffen er den som ikke kommer!

Kanskje lettsinn er det motsatte av lettsinn. Kanskje lettsinn er det dypeste alvor som i verden finnes..

Efter oss kommer fremtiden; ganske av seg selv!

Det fins et ordtak i Trøndelag, studenten hørte det som gutt: "Du kainn spiker en suinnmøring på flate fjøsvæggen - jaggu leve'n og bli feit!"

Øverst på hodet satt en liten blå skilue med hvit dusk i toppen; den er nordmannens evige kjennetegn, hans internasjonale visittkort, hans lille vimpel, halvt vemodig, halvt munter: en liten blå skilue med hvit dusk. Man har hoppet i skibakker og kjent mange svev; man kan ha hoppet nok; man kan i et dødelig sekund ha fattet alle tings og alle hopps forfengelighet; derav den mørke, blå farve i skiluen og den hemmelige klangbunn av vemod i en nordmanns sjel; men han stryker fingeren under nesen, kjenner den gode lukt av sol og varm svette og tjære og skismurning, han kikker opp mot hoppet og plystrer: "Piske død, jeg går opp igjen!" - derav dusken på toppen av nordmannens skilue: liten, hård, frekk, hvit.

Der er to former for beruselse, to kategorier av berusede mennesker. Hos den ene gruppe tenner vinen et slumrende vidd og gjør dem skjønne, charmerende; de blir guder, med vinløv i håret og stjerner i øynene. Hos den annen gruppe vrenger vinen deres sjel, og se, der er ingen sjel, der er blanke innvoller og våte skrubbtusser; vinen har gitt dem lov til å holde en knortete, glinsende padde opp for deg, og de blir fortørnet hvis du ikke elsker den, de blir onde hvis du ikke kysser deres padde.