Bokelskere.no

Å handelsskole!
En møllesten skulle vi binde om din hals, i det dypeste verdenshav skulle vi senke deg, og tro oss: vi skulle ikke kalkulere omkostningene ved bryderiet. Gratis og franko skulle vi slippe deg over rekken; og i havhullet hvor du pluppet og forsvant, der skulle vi uten noen anførsel til vår kredit drysse alle dine røde rentetall efter deg.

Vi begynner å tro at handelsskolens fremvekst i Norge er det verste som har hendt i nasjonens liv siden Svartedauen, ja, at byllepesten i sammenligning var en sann Guds gave. Den drepte menneskene og la dem i jord; handelsskolene balsamerer levende mennesker og setter dem på kontor.
Fra kapitlet Sanct Merkur.

Når Ask ved sjeldne anledninger prøvde å tenke på sine foreldre og forholdet til dem, frøs han av en hemmelig angst.
En gang måtte disse to aldrende menneskene ha elsket hverandre, han hadde i hvert fall hørt moren bruke uttrykk at de hadde vært «begeistret» for hverandre, men en eller annen gang måtte en kold blest ha slått inn og blåst lyset ut, et eller annet sted, var de blitt stående og krangle om retningen ved en korsvei, og så hadde de tatt hver sin vei.

Av alle verdens regneproblemer er uttellingen av drikkepenger til en ventende kelner det motbydeligste. I denne stund ønsker alle unge menn alle kelnere til dødsriket, de vrir seg i en unevnelig vånde, de unge menn vet at forakten både fra deres stirrende, lyttende borddame og fra kelneren er dem viss, hva enten de betaler kelneren for meget eller for lite; de vet at det ligger en hemmelighet her som bare en verdensmann kan løse, de fryser og biter tennene sammen, de finner det uhyrlig og opprørende at manndomsprøven i et sivilisert samfunn skal avlegges i form av en aritmetisk Dr. X-oppgave overfor en kelner med flass på skuldrene, en gang var der tider hvor unge menn viste seg som menn ved å slåss mot en tyr, en løve, en isbjørn, eller en mammut; i det 20. århundre er det bare den mann, som presist vet å gi en kelner de riktige drikkepenger.

Pelle spilte tennis: det skaffet ham sosiale forbindelser og gode gymnastikkarakterer; Ask spilte fiolin: det skaffet ham sår hud på undersiden av venstre kjake.

Men barndommen hadde merket ham: dypt i sjelen bar han på et hat mot salt torsk og fattigdom, og på en dyp respekt for synden.

Lykkelige er de mennesker som vet å artikulere sin sorg.

Den unge mann har et mykt hjerte, og det er en mulighet for at Gud vil velsigne ham for det. Men fordi han har forsømt å oppdra sitt hjerte, fordi han ikke har et fast hjerte, er det mer enn en mulighet for at Djevelen vil hente ham for det: det er den største sannsynlighet.

Alle mennesker bruker ordet kjærlighet, men ingen er enige om hva det betyr.

Gjør ikke mennesket alltid noe annet enn det det egentlig skulle gjøre? Kanskje ligger heri årsaken til menneskets evige, uforanderlige tragedie. Men da er det også heri vi kan finne forutsetningen for menneskets foranderlighet, dets higen, dets utvikling, og dets forunderlige adel.