Bokelskere.no

Alt interessant foregår i mørket. Vi vet ingenting om menneskehetens egentlige historie.

De fleste mennesker venter med å dø til siste øyeblikk, andre starter tyve år før tiden, kanskje mer. De er jordens ulykkesbarn.

Det var fordi jeg ennå ikke hadde lært menneskene å kjenne. Aldri mer skal jeg tro på hva menneskene sier og tenker. Dem, og bare dem er det grunn til å være redd for - nå og i all evighet.

For en sann forsker tar det gjennomsnittlig tyve år å gjøre den virkelig store oppdagelsen, nemlig den at alle ikke er like opptatt av det han holder på med som han selv, og at vi mennesker tvert imot betrakter vår nestes kjepphest som et ytterst plagsomt leketøy.

Av alt vås er vitenskapen det verste, fordi det er så fordømt logisk og gjennomtenkt. Men kan man ved hjelp av visse grimaser holde på noe som iallfall likner et levebrød, må man pent fortsette, så sant man ikke ønsker å krepere som et annet marsvin. Man finner som regel ut at det er bedre å ta mat til seg enn å ta mot til seg.

Å filosofere er å være redd på en finere måte og fører sjelden til annet enn feigt selvbedrag.

Jeg fortalte om Bébert og om en liten pike som jeg haddde behandlet i mine studiedager, og som også var død i hjernehinnebetennelse. Tre uker hadde dødskampen vart og moren hennes lå i sengen ved siden av og var så nedfor at hun ikke fikk sove, så i stedet lå hun og masturberte i alle de tre ukene, og etterpå også, for hun greide ikke å slutte da det hele var over.

Hvilket beviser at mennesket ikke kan leve så mye som et sekund uten nytelser, og at det er veldig vanskelig å føle virkelig sorg. Sånn er livet.