Bokelskere.no

Uverdig er den vulgære elskertype som foretrekker kroppen for sjelen. Hans elskov blir flyktig som gjenstanden selv: straks det elskede legeme falmer og visner, "legger han ut på sin vingede flukt" og gjør gamle ord og løfter til skamme. Men den som elsker et verdig sinn, smelter sammen med noe som har bestand og blir en venn for livet.

O Herakles: - utbrøt han. Hva var det der for noe? Sokrates . . ? Ja Sokrates, ja! - Ligger du der og lurer på meg igjen, sånn som du pleier! Plutselig dukker du opp hvor jeg minst venter deg. Hva er det nå du er ute etter? Og hvorfor ligger du nettopp her? Er det ikke typisk - hos en spottegjøk som Aristofanes eller lignende karikaturer finner vi deg ikke. Men du har manøvrert deg frem til å ligge ved siden av den vakreste mann i salen!

Vel, sa Glaukon, - fortell, fortell. Denne veien opp til Athen er jo faktisk som skapt til å kortes av med en prat.

Samtidig kom en annen slave med følgende beskjed: Sokrates har trukket seg tilbake i naboens portrom, og der står han og vil ikke engang komme når jeg roper på ham!
- Det var merkelig, sa Agathon. Gå og kall på ham igjen helt til du har fått ham inn.
Da utbrøt Aristodemos:
- Nei, gjør endelig ikke det! La ham være! Det er en vane han har. Ikke så sjelden stiller han seg opp slik hvor det faller seg, og så blir han stående der. Jeg tenker nok han kommer snart. Ikke forstyrr ham, men la ham i fred.

Agathons tale:

Eros er så vis en dikter, at han også gjør andre til diktere. Enhver som røres av kjærlighet, blir nemlig dikter.

Sokrates satte seg ned og sa: Det ville være eneståene, kjære Agathon, om vi bare kunne røre ved hverandre og så rant visdommen fra den som er fullere til den som er tommere, likesom vann kan renne fra et fullt til et tomt beger gjennom en ulltråd!