Bokelskere.no

I utlandet er de redd for å bli skallet. De har så mye penger i utlandet at de har råd til å være redd for alle mulige tåpelige ting.

Når alt kommer til alt består jo tilværelsen av en serie tilfeldigheter - en raslende lenke av vilkårlige begivenheter. Et kjede av valg, uoverveide eller med overlegg, som til sammen utgjør den ene store katastrofen vi omtaler som livet.

Hvis tiden var som en rull med stoff, sa Om, ville jeg skjære bort alle de vonde delene. Klippe vekk de skumle nettene og sy sammen de gode delene slik at tiden ble til å holde ut. Så kunne jeg ha den på meg som en frakk og leve lykkelig resten av livet.

"Gud er død", sa Maneck. "Det har en tysk filosof skrevet." Hun var sjokkert. "Er det ikke likt tyskerne å si noe sånt." Hun rynket pannen. "Og du tror på det?" "Jeg gjorde det før. Men nå foretrekker jeg å tro at Gud sitter og lager et enormt lappeteppe. Med en uendelig variasjon av mønstre. Og at lappeteppet er blitt så stort og forvirrende at mønsteret er umulig å se, at firkantene og diamantene og trekantene ikke passer sammen lenger og alt er blitt meningsløst. Slik at Han har forlatt det." "Av og til tøyser du noe skrekkelig, Maneck."

Da månen dukket frem bak skyene, ble ansiktet hennes opplyst av det sølvaktige skinnet. En ugle tutet, og han var glad for at han ikke hadde gitt seg til kjenne, at han hadde fulgt etter henne i hemmelighet og fått se henne så vakker, så oppslukt. Der hun sto, legemliggjorde hun årene de hadde hatt sammen, deres tre liv smeltet sammen i henne, levde i ansiktet og øynene hennes.

Og husk nå endelig at overlevelsens kunst består i å motta forandring med et åpent sinn, og å tilpasse seg.

Moren min pleide å si at hvis en fyller ansitet med latter, er det ikke plass til gråt

Takket være en eller annen uforklarlig styrende kraft i universet er det alltid de verdiløse tingene vi mister - kaster det av oss, som en slange som skifter ham. Tap og atter tap er selve grunnlaget for livsprosessen, helt til vi til slutt sitter igjen med tilværelsens innerste vesen.

Tiden er så visst ikke til å stole på - når jeg vil at den skal fly av sted, virker det som om timene kleber seg til meg som lim. Omskiftelig er den også. Tiden er den snoren vi bruker til å snøre sammen våre liv til pakker med år og måneder. Eller en gummistrikk som kan tøyes så langt vi ønsker. Tiden kan være et vakkert bånd i en pikes hår. Eller rynkene i ansiktet som stjeler ens ungdommelige friske hud og hårprakt." Han sukket og smilte sørgmodig. "Men til sjuende og sist er tiden en løkke som strammer seg langsomt rundt halsen på en."

Et dusin spørsmål for gjennom hodet hans. Hvorfor holde en begravelse for en tigger? Med politieskorte?