Bokelskere.no

Han skjønner ikke hva som foregår med ham. Hittil har han vært mer eller mindre følelsesløs overfor dyr. Selv om han på en abstrakt måte tar avstand fra grusomhet, kan han ikke si om han av natur er brutal eller snill. Han er ingenting. Han formoder at mennesker som av plikt er nødt til å vise grusomhet, folk som arbeider på slaktehus for eksempel, utvikler ryggskjold rundt sjelene sine. Vanen forherder; slik må det være i de fleste tilfeller, men slik vil det nok ikke gå i hans. Han mangler visst evnen til å hardne.

Livet på landet har alltid handlet om naboer som legger opp råd mot hverandre og ønsker hverandre pest, dårlig avling og økonomisk ruin, men i en nødsituasjon likevel er parat til å rekke en hjelpende hånd.

Hun vil heller gjemme ansiktet sitt, og han skjønner hvorfor . På grunn av vanæren. På grunn av skammen. Det har deres overfallsmenn oppnådd; det har de gjort mot denne selvsikre, moderne unge kvinnen. Som en skamplett blir historien spredt over området. Ikke hennes historie, men deres. De er dens opphavsmenn. Hvordan de satte henne på plass, hvordan de viste henne hva et kvinnfolk er til for.

Men sannheten, vet han, er en annen. Hans glede ved å leve er slukket. Som et blad på en elv, som en røyksopp i et vindkast, er han kommet i drift mot sin død. Det ser han helt klart, og det fyller ham med ( ordet vil ikke gå sin vei) fortvilelse. Livets blod forlater kroppen hans, og fortvilelsen tar dets plass, en fortvilelse som ligner en gass, uten lukt, uten smak, uten næring. Du puster den inn, lemmene slapper av, du slutter å bry deg, selv i det øyeblikket da stålet rører ved strupen din.

" Takk skal De ha, Lurie. De har god utstråling. Jeg merker at De er glad i dyr."
" Er jeg glad i dyr? Jeg spiser dem, så da er jeg vel glad i dem, enkelte deler av dem.

Når det gjelder dyrene, så la oss for all del være snille mot dem. Men la oss ikke miste perspektivet. Vi tilhører en annen orden i skaperverket enn dyrene. Ikke nødvendigvis en høyere, bare forskjellig. Så hvis vi skal være snille, la det da bli av ren generøsitet, ikke fordi vi føler skyld eller frykter gjengjeldelse."

Tilståelser, beklagelser; hvorfor denne glupskheten etter ydmykelse? Det blir tyst. De kretser rundt ham lik jegere som har drevet et ukjent dyr opp i et hjørne og ikke vet hvordan de skal gjøre ende på det.

Våre veier krysset hverandre. Vi vekslet noen ord, og da skjedde det noe jeg ikke vil prøve å beskrive, siden jeg ikke er poet. La meg nøye meg med å si at Eros gjorde sin entré. Etter det var jeg ikk den samme."

Men hun har kanskje et poeng. Kanskje har de unge rett til å bli beskyttet mot synet av de eldre i lidenskapens vold. Det er jo det horer er til for: å tåle å se de uskjønnes ekstase.

Sladderkverna, tenker han går dag og natt, maler rykter. De rettskafnes samfunn holder sine i kroker, over telefonen, bak lukkede dører. Lattermild tisking. SCHADENFREUDE. Først dommen, så rettergangen.