Bokelskere.no

Hvis det ikke er mulig å finne trøst, har ikke tårer noen hensikt.

Veronika

Tiden. Jeg forstår den ikke. Jeg tror jeg aldri helt har begrepet tidens vesen. Minner dukker opp i helt tilfeldig rekkefølge, uten at tiden har noe med saken å gjøre. Gårsdagen kan virke like fjern som fjoråret.

Astrid

Barn er tvunget til å bygge sin verden basert på slike ufullstendige opplysninger. Andre mennesker tar avgjørelser for dem, og bare smuler av begrunnelsen blir noen gang oppgitt. Som barn lever vi i en verden bygd av usammenhengende fragmenter. Prosessen med å utbrodere og fylle inn hullene er ubevisst, tror jeg. Og kanskje den fortsetter hele livet.

Som barn lever vi i en verden bygd av usammenhengende fragmenter. Prosessen med å utbrodere og fylle inn hullene er ubevisst, tror jeg. Og kanskje den fortsetter hele livet.

Astrid:

Jeg tror at om vi bare lytter til oss selv, vet vi hva det er vi må gjøre. Og jeg har lært meg å tenke at uansett hvor vanskelig det er, må vi lytte. Vi må leve livet vårt. (…) Når du er klar. Det haster ikke, men den dagen vil komme da beslutningen din er klar.

...men si meg, hvem redder deg da?

vaskedag under den høye himmelen hjertet mitt henger til tørk i vindn.

...for dagen er du, og lyset er du, solen er du, og våren er du, og hele det vakre, vakre, ventede livet er du!

Minnet ble gitt til sorgen, er det fred du ønsker, så glem!

Kjærligheten kommer til oss uten noe forvarsel, og når den først er gitt oss, kan den aldri tas fra oss. Det må vi huske. Den kan aldri gå tapt. Kjærligheten kan ikke måles. Den kan ikke bli telt i år, minutter eller sekunder, veid i gram eller kilo. Den kan ikke kvantifiseres på noen måte. Den kan heller ikke sammenlignes, den ene med den andre. Den bare er. Det korteste streif av ekte kjærlighet kan gi næring til et helt liv. Det må vi alltid huske.