Bokelskere.no

Jeg tror kanskje det ikke finnes noen slike avgjørende øyeblikk. Begynnelser og avslutninger er flytende, lange kjeder av begivenheter hvor noen ledd virker så ubetydelige og andre så veldig avgjørende, mens de faktisk har like stor vekt, alle sammen. Det som kan fremstå som et enkeltstående, dramatisk øyeblikk, er simpelthen et ledd mellom det som var før, og det som kommer etterpå.

Men straks du aksepterer den kjensgjerning at du alltid har vært alene, og alltid kommer til å være det, da kan perspektivet ditt begynne å forandre seg. Du kan oppfatte den lille omtanken, en liten trøst her og der. Vær takknemlig for det.

Begynnelser og avslutninger er flytende, lange kjeder av begivenheter hvor noen ledd virker så ubetydelige og andre så veldig avgjørende, mens de faktisk har like stor vekt alle sammen. Det som kan fremstå som et enkeltstående dramatisk øyeblikk, er simpelthen et ledd mellom det som var før, og det som kommer etterpå.

"Kjærligheten kommer til oss uten noe forvarsel, og når den først er gitt oss ,kan den aldri tas fra oss. Det må vi huske. Den kan aldri gå tapt. Kjærligheten kan ikke måles.Den kan ikke bli telt i år, minutter eller sekunder,veid i gram eller kilo.Den kan ikke kvantifiseres på noen måte.Den kan heller ikke sammenlignes,den ene med den andre.Den bare er. Det korteste streif av ekte kjærlighet kan gi næring til et helt liv.Det må vi alltid huske.

"Du må bare se med hjertet, så kan du se skjønnhet overalt."

Det var kjærlighet. Jeg tror det må ha vært kjærlighet," sa hun. "jeg tror det er når du blir overbevist om at den er blitt borte, at den noen ganger snur seg til det motsatte. Vi må huske at kjærligheten er inni oss. Alltid."

Veronika kikket opp på himmelen, og idet øynene vente seg til mørket, så hun det intenst blåsvarte tomrommet bli fylt med stjerner."

Ingenting hadde forandret seg fra det ene øyeblikket til det neste, men likevel var alt ugjenkallelig forandret. Sommeren hadde ikke bare tatt en pustepause; den hadde begynt på returen. "

Når jeg tenker på det nå , ønsker jeg at jeg hadde mer tid. jeg føler at sorgen har sin egen rytme, og at man ikke kan skynde på den uten konsekvenser. Gir man den tid til å gå sin gang, blir kanskje helbredelsen mer komplett.

Ute begynte solen forsiktig å vekke vinde."