Bokelskere.no

Gjerningen er gjort. To navn på arket , hans og hennes, side om side. To i en seng, ikke lenger et elskende par , men fiender.

Men har hun sluppet fra mye, har han sluppet fra mer; oppfører hun seg dårlig, har han oppført seg verre. I den grad de er sammen, hvis de er sammen, er han den som fører, hun den som følger etter. Det må han ikke glemme.

Nok! Han er lut lei av å høre sin egen stemme, og han synes synd på henne som må lytte til disse dulgte intimitetene. Han gir studentene fri, men venter med å gå, håper å få et ord med henne. Men hun stikker seg bort i trengselen.
For en uke siden var hun bare et søtt ansikt i forelesningssalen. Nå er hun et vesen i hans liv, et pustende vesen.

"tenk på forelskelse," sier han. "hvis du var blind, ville du for det første ikke ha lett for å bli forelsket. Men hør her, ønsker du egentlig å se den elskede i synsorganets kjølige klarhet? Det ville kanskje være til beste for deg å kaste et slør for blikket, så du kan bevare henne levende i hennes arketypiske, gudinneaktige form."

Ny taushet. Selv luften han snakker ut i henger slapt som et laken. Et menneske ser på et fjell: hvorfor behøver det være så komplisert, vil de spørre klagende. Hva slags svar kan han gi dem? Hva var det han sa til Melanie den første kvelden? At uten et glimt av åpenbaring skjer det ingenting. Hvor er glimtet av åpenbaring i dette rommet?

Melanie - melodi: et uekte rim. Navnet kler henne ikke. Flytt trykket. Meláni: den mørke.

"Hvorfor? Fordi en kvinnes skjønnhet tilhører ikke henne alene. den er en del av den gaven hun bringer til verden. Det er hennes plikt å dele den med andre."

Som en forelskelse. Blir de unge fortsatt forelsket, eller er den mekanismen blitt avleggs nå, overflødig, kuriøs, som damplokomotivet? Han har ikke fulgt med, er gammeldags. For alt han vet kan forelskelse være gått av mote og kommet tilbake en håndfull ganger.

The deed is done. Two names on the page, his and hers, side by side. Two in a bed, lovers no longer but foes.

It's admirable, what you do, what she does, but to me animal-welfare people are a bit like Christians of a certain kind. Everyone is so cheerful and well-intetioned that after a while you itch to go off and do some raping and pillaging.