Bokelskere.no

Men så fikk jeg se'n inn i synet --- / du snakker om 'navnløs kval', / da'n stønna me aua på stælker: / - Du redda vel flaska, Kal?

Byen, alltid byen, til jeg engang slukner brått / som en svart elektrisk lampe når dens glødetråd er gått. / Får jeg lyse litt i byen, så dens sind blir mindre grått?

Noe er verst å bære: / hverdagens langsomme strid, / alle de like, lunkne timer / som bare er rindende tid.

Og vi må aldri la vår tro få farve / av gatedypet som vi lever i. / Et grånet hjerte bringer nederlaget - / ved fanen over Kreml seirer vi!

Gi mig de brendende hjerter, som aldri gir tapt for tvil, / som aldri kan trues av mismot og trues av sorger til hvil, / men møter hver seier, hvert nederlag med det samme usårlige smil.

Jeg tok dine hender i mine / og følte hvor såre de var. / Du kom fra maskinen, hvis merker / av rasende kjærtegn du bar.

I krematoriet vil min hvite ild / tilslutt, / når hjertet flammer i det siste spill, / forkynne stolt for den som lytter til: / Jeg var en gategutt.

Og det raser i de unges bitre hjerter: Våk og lær, / at du klart og nært og koldt igjennem drømmens gyllne skjær / ser veien til et land, hvor Nr. 13 ikke er!

Denne drøm som natten avler og som natten slår ihjel

ja De finner Nr. 13 helst i byers øst og nord.