Bokelskere.no

om du sier at du slet dig op fra bare visergutten / det får andre også gjøre som vil op - / det er slutten, kjære venn, ja det er punktum for disputten. / Du er avdød, skjønt du spreller med din kropp.

Kan du aldri øine stjernen over vanens ulne tåke, / den som skinner mot vårt drømte, nye land - / å da duer du til intet. Bøi din nakke under åket! / Ut i samfundssumpen, pløi den rand for rand.

Men du vil også skjønne, kamerat, / at gjennom denne skapende fabrikk / går veien til vår drømte, nye stat - / vårt arbeids republikk!

Under Arc de Triomphe lå en ukjent soldat. / Han snudde seg ikke. Han var vel for lat. / Og hadde så ofte hørt lignende prat.

For å nøies med å lengte / er det somme ikke kan.

Ja, selv om jeg går skoa av mig / så får du få en boa av mig!

Så ung og vakker har jeg aldri sett dig før / som nu du står og stirrer inn i bålets glør. // [...] // Men jeg må bære mere ved, så ilden ikke dør ... / Så ung og vakker har jeg aldri sett dig før.

Jeg tok din hånd og følte fra dens flate / et varsomt strøk, det lille kjærtegn, vi / bestandig brukte i en folksom gate / dengang da ennu intet var forbi.

Av fødsel og evner en arbeidsbi / fra mørkeste dypet i byen ... / Men gjennem hans sinn jog en en het og stri / og seirende drøm om å flakke fri / i solskinn og storme om jorden som skyen!

Ja. det var'n Viggo Olsen, gett, / som bøker gjorde bange - / / med never til å bokse med / og hode for å stange!