Bokelskere.no

Dette kan aldri gå bra, tenkte jeg med meg selv allerede første gang. Dette må det bli klager av, og ganske riktig, mor fikk vondt i hodet av de tette støvskyene som virvlet rundt i rommet. Den nye latinske ordboken til Margot ble full av støv, og Pim bemerket at gulvet slett ikke så noe bedre ut. Utakk er verdens lønn.

Du kan sikkert tenke deg hvor ofte en eller annen fortvilet spør: «Hva er denne krigen godt for? Hvorfor kan ikke menneskene leve fredelig sammen? Hvorfor må alt bli ødelagt?»
Dette spørsmålet er forståelig, men det er ingen som til nå har funnet det avgjørende svaret. Ja, men hvorfor bygger de hele tiden stadig større fly i England og lager stadig større bomber samtidig som de reiser rekkehus til gjenoppbyggingen? Hvorfor betaler de hver dag millioner av kroner til krigen og ikke et eneste øre til sykehus, kunstnere og de fattige? Hvorfor må mennesker sulte når det er overflod i andre deler av verden?
Hvorfor er menneskene så gale?
Jeg tror ikke lenger at krigen skyldes de store, dem som regjerer og kapitalistene. Nei, den vesle mann er også for den. For ellers hadde folket for lenge siden satt seg imot den! Menneskene har en trang til å ødelegge, en trang til å drepe, myrde og til å herje, og det kommer til å være krig så lenge ikke hele menneskeheten gjennomgår en forvandling, og alt som er bygd, dyrket og vokst fram, vil bli ødelagt igjen, og så begynner det på nytt.

Kjære Kitty,

for et par uker siden begynte jeg å skrive en historie,
noe som er ren fantasi, og det gir meg så mye glede.
Din Anne.

Som den yngste av alle, men temmelig stor,
har du det ikke lett, for jeg vet at du tror
alle vil oppdra deg som om de var mor.
«Vi har erfaring! - Lær det av meg.»
«Vi har opplevd mye - langt mer enn deg.
Og vi vet best hva du vil, hva du kan.»
Ja, ja, slik kommer det daglig fra alle mann.
Våre egne feil er ikke så store,
det er dine som skal opp på bordet.
Formaninger får du, må høre mye
som du sikkert føler er bare bryet.
Vi kan ikke alltid si du har rett,
livet er gi og ta og bruke sitt vett.
For husfredens skyld må vi alle ville
ta til oss mangt som en bitter pille ...
Det året som nå er over for deg,
har du brukt til å gå en nyttig vei.
Du har lært og lest og arbeidet svært,
så kjedelig kan det ikke ha vært.
Men klærne dine, jeg hører deg spørre:
Hva skal jeg gå med? Jeg blir bare større.
Alt hva jeg har er for kort og trangt.
Og skoene gir meg store blemmer.
Ja, når en som du skyter i været,
blir allting for lite, det må alle lære.

Jeg vil ikke ha levd for ingenting, slik de fleste mennesker gjør. Jeg vil være til nytte eller glede for menneskene som lever rundt meg og ikke kjenner meg, jeg vil leve videre etter min død!

Jeg synes tvert imot at noe vakkert alltid blir igjen på tross av hver sorg, og viss du ser på det, får du øye på mer og mer glede og kommer i balanse igjen. Og den som er glad, gjør andre glade; den som har mot og tillit, vil aldri gå under i elendigheten!

(...) og føler meg som en sangfugl som har fått vingene hardhendt revet av og bakser i tett mørke mot gitteret i det trange buret. "Jeg vil ut, jeg vil ha luft og glede! "skriker det i meg.

Vanlige mennesker aner ikke hvor mye bøker betyr for en som lever innestengt.

Papir er tålmodigere enn mennesker.

Jeg er virkelig ikke så innbilsk som mange mener, jeg vet bedre enn noen hvilke feil og svakheter jeg har, forskjellen er bare at jeg også vet at jeg vil forbedre meg, skal forbedre meg og allerede har forbedret meg!