Bokelskere.no

Jeg har ingen venner. Dette må jeg forklare nærmere, for ingen kan forstå at en jente på tretten er helt alene i verden. Det er heller ikke sant. Jeg har snille foreldre og en søster på seksten, og jeg har sikkert tretti kjente alt i alt og det man kaller venninner. Jeg har en flokk beundrere som lystrer mitt minste vink, og som nødsfall prøver å få glimt av meg i et sprukkent lommespeil i klasserommet. Jeg har familie, snille tanter og et godt hjem. Nei, tilsynelatende mangler jeg ingenting, bortsett fra hjertevenninnen. Med de venninnene jeg har, kan jeg ikke gjøre annet enn å tøyse, jeg får meg aldri til å snakke om noe annet enn det helt hverdagslige eller betro meg til dem, og det plager meg. Mangelen på fortrolighet er kanskje min egen skyld, den er i hvert fall et faktum, og dessverre er det ikke noe å gjøre med det.

"Vi lever alle, men vi vet ikke hvorfor eller for hva. Vi lever alle med det felles mål for øyet at vi vil bli lykkelige." - Anne Frank

Jeg ville ikke bli behandlet som en jente som alle andre jenter, men som Anne som seg selv.

Et menneske kan være ensomt til tross for at mange er glad i det, der han eller hun ikke er "den kjæreste" for en annen.

Jeg er ikke rik, jeg er ikke pen, ikke intelligent, ikke klok, men jeg er lykkelig og vil fortsette å være det! Jeg er lykkelig av natur, jeg er glad i mennesker, er ikke mistroisk og vil helst se at alle er lykkelige sammen med meg.

Tårer kan virke lindrene hvis en bare har et menneske å gråte ut hos.

Jeg vil ikke være sint på deg. Kjærlighet kan ikke tvinges fram.

Slik jeg krymper meg hver gang hun sier harde ord til meg, krympet hjertet seg i henne da hun innså at kjærligheten mellom oss virkelig var borte.

Det hadde ikke engang gått et kvarter før skytingen begynte på nytt. Fruen stod sraks opp og gikk ned trappa til Dussels rom for å finne den beskyttelsen der som hun ikke fikk hos ektemannen. Dussel tok imot henne med ordene: "Kom opp i senga mi, barnet mitt!"

Menneskene her i nabolaget ser ikke særlig tiltrekkende ut, og særlig barna er så skitne at jeg ikke ville tatt i dem med en ildtang engang.

Rikdom, anseelse, alt kan du miste, men lykken i ditt eget hjerte kan bare bli tilslørt, men vil alltid gjøre deg lykkelig igjen så lenge du lever.