Bokelskere.no

Du er og blir en amatør, hveste han. Og gå litt mer naturlig. Du ligner en krykke

Da jeg kom ut i korridoren møtte jeg vertinnen, en liten pjusket dame i sekstiårene. Hun så ut som en stygg feiekost

Jeg skal begynne et nytt og bedre liv, sa han alvorlig. Jeg har bestemt meg for å være edru en dag i uken.

Jeg måtte gå drastiskere til verks. Signe Pedersen, ville jeg si. Hvis du ikke vil gifte deg med meg skal jeg trekke en av posene dine over hodet og dø der inne med Samvirkelaget speilvendt foran øynene mine. Jeg kunne tenke meg hva hun ville si. 20 øre, ville hun si. Posen koster 20 øre!

Jeg har allerede fortalt litt om ansiktet mitt. Altså, jeg har et sånt ansikt som forandrer seg hele tiden. Tror jeg hvertfall. Jeg synes jeg alltid ser forskjellig ut på bilder, når jeg våkner om morgenen er jeg redd for å se meg i speilet. Jeg er helt sikker på at noe har skjedd med ansiktet mitt i løpet av natten. Jeg blir like forbauset hver gang jeg møter folk jeg ikke har sett på lenge over at de faktisk kjenner meg igjen.

Det er underlig sånn om natten, hvor var man blir overfor stemmer. Om dagen hører man bare ordene, skjønner sånn omtrent meningen og svarer et eller annet temmelig fornuftig. Men om natten, når det er mørkt altså, og stemmen liksom ikke har noen kropp mer, er det helt annerledes. Da synes jeg stemmen nesten blir et instrument, det er ikke så viktig det med ordene lenger, men selve melodien.

Gullfisk er Guds latterligste påfunn, nest etter min kone.