Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Hele Nozdrjovs stamtavle ble gjennomgått, og mange familiemedlemmer i rett oppadstigende linje fikk stygg medfart.
Tstjisjikov brast også ut i en liten latter, men av respekt for generalen lo han på bokstaven e: He he he! Også hans kropp begynte å riste av latter, skjønt skuldrene ristet ikke, for de hadde aldri båret epåletter.
Sobakevitsj' ansikt foretrakk ikke en mine, og Manilov var så betatt av frasen at han i pur lykke bare nikket bifallende med hodet, hensunket som han var i samme tilstand som den en musikkelsker kjenner når sangerinnen endog overgår fiolinen og piper frem en tone så høy at selv en fugls strupe må gi tapt.
"De tykke forstår langt bedre å innrette seg her i verden enn de tynne. De tynne tjenstgjør hovedsakelig med spesialoppgaver, eller de står bare oppført i statskalenderen og svinser hit og dit; deres eksistens er liksom lett og luftig og så sørgelig usikker. De tykke, derimot, beskjeftiger seg aldri med biting, alltid med hovedsaken, og om de setter seg et sted, så sitter de trygt og fast, og setet kan godt knake og gi seg under dem uten at de flyr sin vei.
Et uttalt ord som rammer, er like godt som noe skrevet, og ingen øks kan hugge det bort.
Etter reisen følte han seg svært trett. Han bestilte en meget lett aftens, bestående kun av spegris, kledde så straks av seg, krøp under dynen og sov så fast og dypt, sov så vidunderlig som kun de lykkelige mennesker sover som ikke vet av hemorroider, lopper eller sterke åndsevner.
Ekteskapet hadde overhodet ikke endret ham, ikke minst fordi hustruen raskt bega seg over i det hinsidige og etterlot ham to smågutter han absolutt ikke hadde bruk for.
Inne på arbeidsværelset lå det bestandig en liten bok med bokmerke på side fjorten, og i den hadde han drevet og lest de siste to årene.
Mon Korobotsjka virkelig står så lavt nede på de menneskelige fullkommenhets endeløse stige? Fra denne dame som sitter og gjesper over en bok hun ikke greier å få lest ut, og venter på en spirituell verdensmann skal avlegge henne en visitt, så hun kan få anledning til å glimre med sin forstand og fremføre utenatlærte tanker. Tanker som er på moten der i byen en uke eller to, og som har overmåte lite å gjøre med det som skjer i hennes hus eller på hennes vanskjøttede godser, men som gjelder en forestående politisk omveltning i Frankrike eller nye retninger innenfor katolicismen.
Og når de satt i sofaen, hendte det rett som det var at han la fra seg pipen og hun sitt håndarbeide, og så trykket de et så langt og smektende kyss på hverandres munn at man under dett rolig kunne ha røkt en cigarillo. Kort sagt, de var hva man kaller lykkelige.