Jeg er nok ikke helt voksen ennå siden jeg ikke kan røyke slik som andre, det er visst ikke min skjebne å skulle holde en pipe mellom langemann og ringfinger, innhalere og slippe røyken ut mellom brune barter.

The sun shone, having no alternative, on the nothing new. That was another first sentence.

På toget tilbake til Oklahoma så jeg bøffelknokler stablet i mannshøyde i mange mil. Jeg hadde hørt om det. Bøffelkrigene ble det kalt. Jeg hadde hørt hvorfor de gjorde det. Hver død bøffel betydde én indianer mindre. Men det å se alle bøffelkadavrene stablet oppå hverandre på den måten og flokkene med gribber og andre åtselfugler som sirklet over så mye død, gikk sånn innpå meg at det tæret vekk en eller annen siste bit av meg, og selv om jeg ikke kunne unngå synet, følte jeg trang til å lukke øynene, ikke være nødt til å se mer av den gamle verdenen så død før den var borte.

I andre halvparten av Bibelen, Det nye testamente, vir-net denne mannen, Jesus, akkurat som enkelte cheyenner jeg hadde hørt om, høvdinger og andre medisinmenn som hadde styrt sitt folk med hjertet. Og var ikke vår cheyenne-profet, Sweet Medicine, blitt født ved jomfrufødsel? Og hadde jeg ikke hørt skapelsesberetninger om å skape kvinnen av en manns ribbein? Kunne det ikke være noe ved denne Gudeboken, denne Jesus, som jeg muligens ikke før hadde tenkt på. Sweet Medicine var født av en jomfru. Bestemor hadde fortalt meg en historie om at en stemme hadde talt til en kvinne om en søt rot som skulle komme. Det forekom ikke noen far i historien, bare en bestemor som hadde oppfostret Sweet Medicine etter at moren hadde forlatt ham fordi det ikke fantes noen far. Sweet Medicine utførte mirakler og lærte cheyenne-folket å være gode, akkurat som Jesus hadde gjort i Bibelen.

Besides, are they sure you don’t suffer? Who told them that? Has anyone heard of a severed head covered in blood that got up on the edge of the basket and shouted to the crowd: “That didn’t hurt!”

He leaned forward to shake hands and something caught my eye. I noticed that his hands were flecked with tiny splashes of paint and I smiled in recognition. The paint was 'Pink Perfection'.
It was then that I understood a little more about love. Love is more than never having to say you're sorry. Love is painting toilets together on a Sunday afternoon!

Livet er tilfeldigheter. Og hvem man blir, har også med hva man selv har opplevd å gjøre. Vi blir til underveis.

But how people have got on is actually only interesting to the country which has got on. What foreign visitors care about are the things that were there before they began to get on.

Travelling together is a great test, which has damaged many friendships...

Det er det som er livets store mysterium, at vi ikke vet hvor vi kommer fra eller hvor vi drar når det er slutt.

The English landscape at its finest – such as I saw this morning – possesses a quality that the landscapes of other nations, however more superficially dramatic, inevitably fail to possess.

People know about quite different things, and this often makes conversation difficult.

My favourite [...] is painting water-colour sketches to illustrate travel books, which is a good way to get abroad, a thing I like doing better than anything else, for I agree with those who have said that travel is the chief end of life.

Fra siden med dedikasjon:
Både spørsmålet og meningsytringen i den lille underteksten fra 1968 er fortsatt like aktuell den dagen forfatteren døde....tankevekkende..:

**-------------------------------------------------------------------------------------

Is there intelligent life on Earth?
(Et naturlig spørsmål i det år Biafra sultet i hjel, Sovjet voldtok
Tsjekkoslovakia og amerikanerne som vanlig herjet i Vietnam.)

Til Jon - selvfølgelig
-------------------------------------------------------------------------------------**

Kom,bli min. Du er et lik og jeg er et lik,og når to lik danser jubler kakerlakker. Av meg skal du få en pung med jord fra Israels land og de potteskår som dekker mine øyelokk. Med myrt mellom mine fingre skal jeg grave en grav som rekker fra Tisjevitz til Oljeberget. På veien skal vi gjøre som Zimri, Solum sønn,og Cosby,Zurs datter.

Fordi jeg selv hadde rødt hår og var blitt ertet for det opp gjennom hele oppveksten-rød hund,rød juksemaker,rød gulrot- hadde jeg motvilje mot alle rødhåret,men Betty's hår virket ikke frastøtende. I solen så det ut som en blanding av ild og gull. Først nå la jeg merke til hvor hvit hud hun hadde-øike hvitt som mitt egen. ØyenBrynene var gule.

Silence has sometimes a remarkable power of showing itself as the disembodied soul of feeling wandering without its carcase, and it is then more impressive than speech. In the same way, to say a little is often to tell more than to say a great deal.

Jeg ryker inn, men får en mild dom. Den er ment som en advarsel, jeg må skjerpe meg i framtida. Klart jeg må, men innafor blir jeg jo kjent med andre kriminelle, og i fengsel er de to viktigste oppgavene å utvikle nettverket og å spise god mat. Det er fine dager, og straks jeg løslates, er jeg tilbake der jeg slapp.

Kinas president Jiang Zemin i samtale med Der Spiegel i 2002:
Der Spiegel: De siste årene har det blitt etablert private selskapet, børser og en ny middelklasse - kan Kina i det hele tatt fortsatt omtales som et sosialistisk land?
Jiang: For oss finnes det bare en løsning: Vi bygger et sosialistisk-kinesisk land. Vi orienterer oss fortsatt etter marxismen-leninisten, men tilpasser den våre konkrete omstendigheter. Marx utviklet sine teorier i Europa for over hundre år siden - hvordan skulle han ha forutsett forholdene hos oss i dag?

Synagogen er ingenting annet enn bol av overtro og anti-kristen hat (...).Deres skatteinnkreving og Deres handelspartner,Deres næringsliv Deres vertshus og alle de andre institusjonene og aktivitetene til jødene er ingenting annet enn subtile skalkesjul for å tilrane seg personlig eiendom og formue,under dekket av å tjene til livets opphold og levere tjenester.