Og plutselig var det som om hun så alt sammen - menneskene som døde og døde, de hadde holdt på å dø nedigjennem alle årtusenene, og mellem alle de glemte døde hadde der alltid været nogen som deres nærmeste holdt for umistelige og sa om: "Få vorde nu fødte bedre". Og så levde de videre.
Viser 5 svar.
Det som vekket disse tankene i Sigrid Undset da faren hennes, den kjente arkeologen Ingvald Undset, døde, var en krans til kisten hans fra en kollega i Danmark med en runeinnskrift på båndet, oversatt til dansk med "Få vorde nu fødte bedre".
Og så kan man undre seg litt over dobbeltheten i den siste setningen, - eller det vil si, den er kanskje klar nok, men jeg misforsto den nok litt først. Da tolket jeg den nemlig dit hen, at når man skrev slike minneord, bidro man til at den avdøde ville bli husket og på den måten leve videre i folks bevissthet. Senere så jeg at hun antageligvis tenkte på de etterlatte som fortsatte å leve videre etter å ha gjennomgått et slikt tap, - at livet går videre.
Jeg leser også Undset for tiden, Kristin Lavransdatter (tredje gang på nesten femti år) og Tordis Ørjasæters biografi Menneskenes hjerter. Sitatet du nevner, er med i biografien, og jeg dvelte ved det jeg også. Tror begge tolkningene kan være riktige, men etter å ha fullført biografien, oppfatter jeg den siste mest i Sigrid Undsets ånd – livet går videre.
Ørjasæters biografi er et imponerende arbeid. Ser at enkelte bokelskere ikke synes det er «spenstig» nok. Meg inspirerer den i hvert fall til å lese mer av både Undset og Ørjasæter.
For første gang har jeg deltatt på en nettauksjon – og ble i kveld den lykkelige eier av Tordis Ørjasæters Blomstergleder hos Kristin Lavransdatter. Den gleder jeg meg virkelig til!
Artig å høre at Tordis Ørjasæter også merket seg den setningen! Jeg leste boken hennes da den kom, og satte veldig stor pris på den, - skjønner ikke helt kritikken jeg ser her, men det er jo lenge siden jeg leste den. Jeg har også lest Sigrun Slapgards biografi og var veldig begeistret for den og. Det var vel hun som så likheten mellom Svarstad og Erlend, - veldig interessant, noe jeg virkelig ikke hadde tenkt på! Og hun har vel også kommet med en slags doku-roman om Svarstad som jeg gjerne skulle lest, - han har jo kommet veldig i skyggen av Sigrid Undset!
Og jeg er enig i at livet-går-videre-tolkningen må være mest i Sigrid Undsets ånd. "Elleve år" avsluttes med at faren dør og at hun erkjenner at livet inneholder både så mye vondt og så mye godt (det andre sitatet jeg gjenga). Men så, bare noen linjer senere, kommer den helt siste setningen i boken: " - hun var så glad for altsammen, så hun kunne knapt holde ut å være så glad -." Og det var nok en holdning som kom godt med, når man tenker på de ti siste årene hennes, - de må ha vært veldig tøffe!
Tordis og Jo Ørjasæter har også skrevet en biografi om Nini Roll Anker som jeg satte veldig stor pris på, - anbefales! Og så er du jo veldig heldig som har fått tak i "Blomstergleder hos Kristin Lavransdatter", - den har jeg ikke hørt om, men den må være veldig fin, - de bøkene er jo så fulle av blomster!
Siden jeg akkurat hadde fullført Kristin Lavransdatter da jeg leste biografien, dro jeg kjensel på Erlend Nikulaussøn hos Anders Svarstad – både i karaktertrekk og ytre handling. Det er noe med unnfallenheten, en manglende vilje, eller evne, til å ta ansvar som preger dem begge. De er begge betydelig eldre enn Kristin/Sigrid når kjærligheten brått rammer, og begge lever i et forhold/ekteskap, som de nøler med å bryte opp fra. De to mennene har de barn fra før, som Kristin/Sigrid føler ansvar for, tar seg av og får et forhold til.
Jeg synes også jeg finner mye av Sigrid Undset i Kristin Lavransdatter, en styrke og utholdenhet, nærmest stahet, og stolthet. De har en stor omtanke for andre mennesker. Sigrid går så langt at hun selger nobelprisen for å hjelpe. Kristin har lært hjemme hos sine foreldre at ingen fattige skal gå fra hennes gård uten å få mat og hjelp. Og så det religiøse selvfølgelig, som opptar både forfatteren og hennes romanfigur sterkt. De var flere ganger under lesingen av biografien jeg så for meg Kristin Lavransdatter.
Jeg likte Ørjasæters biografi meget godt. (Slapgards har jeg ikke lest, enda …). Interessant også å lese om Undsets samtidige forfattere, Ninni Roll Anker som du nevner, blant flere. Jeg har kun lest én bok av henne, men har flere stående. Ekteparet Ørjasæters biografi noterer jeg meg.
Ang. Blomstergleder – et par Ark-butikker skal fortsatt ha denne boken (se Ark, klikk og hent). Du får bestilt den gjennom Ark. Venter spendt på mitt eksemplar i posten. (Ville ha sendt deg en privat melding om dette, men det lot seg ikke gjøre.)
Godt observert og godt sagt! Og jeg skal sannelig være på utkikk etter den blomsterboken, - jeg ferierer ikke så veldig langt fra Kristins barndomstrakter :-)