Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Omtale fra forlaget
Endelig forteller Toralv Maurstad fra sitt lange og innholdsrike liv på og utenfor scenen. Det flommer over av vitalitet og livsglede når Maurstad øser av sine historier, fra oppveksten på Slemdal, til kvinner han har møtt og episoder han har vært involvert i. På sitt uhøytidelige og uærbødige vis skildrer han hvordan livet har kastet ham ut i de rareste ting. Et langt liv byr også på skyggesider, og disse får også plass i boka.
Forlag Kagge
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788248911098
EAN 9788248911098
Omtalt sted Norge
Omtalt person Toralv Maurstad
Språk Bokmål
Sider 429
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
"For et liv" er titelen på Toralv Maurstad's bok hvor han, ærlig og rett fram, forteller de mest fantastiske historier fra sitt interessante og spennende liv. Det er lenge siden jeg har hygget meg så mye med en bok. For et liv og for en fortellerevne. Språket er usminket og rett fra "levra". Jeg har ledd høyt flere ganger over de mest utrolige historier fra både yrkes- og familieliv. Det må være helt fantastisk å være i denne mannens bekjentskaps/vennekrets. Skulle gjerne vært en av festdeltagerne på noen av de evenementene som nevnes i boken. Men som kamerat og turvenn nytter det ikke å være pingle, for Toralv er sprek, meget sprek, og i besittelse av en energi som de færreste av oss er i stand til å matche - nesten til å miste pusten av. Men livet har ikke bare vært en dans på roser, det har vært mange tøffe tak og tragedier, og han har måttet jobbe hardt for å nå sine mål. Det har vært mye motstand. Mannen har utvilsomt en indre styrke som ikke vipper han så lett av pinnen. Og mengder av mot og "stå på" vilje. Men han er sta som fa.. og det er ikke sjelden han har fått folk mot seg.
Han forteller om foreldre, venner, livet på teatret, giftemål og skilsmisser - og kanskje er noe av det mest fasinerende i boken fortellingen om "Voksenkollen" før, under og etter brannen - samt hans store kjærlighet til Nordmarka. Her er mye natur og poesi.
Jeg er en stor beundrer og er nok, som flere kvinner med meg, en smule forelsket i denne sjarmøren med det lure, ertende og forførende blikket ( så lenge vi slipper å leve med han) Det er nok ikke så enkelt tror jeg.
For en mann! For et liv! Denne boken anbefaler jeg på det varmeste. Løp og kjøp!
Efter att ha läst några minuter av den här komiska och självutlämnande boken förstår jag att detta är en person som alla känner till. I Norge. Har själv aldrig hört talas om honom, men det kommer sig väl av att det är TV och film som exporteras över kölen till Sverige och sällan teater. Tyvärr bör jag väl tillägga eftersom jag tror att detta är en synnerligen charmerande och kompetent skådespelare. Ska kolla på youtube för att se om det finns något klipp där...
Har lest den før.
Blir rørt og ler høyt.
Godt skrevet, medrivende, interessant.
Da vi nådde frem og skulle på land, slo bølgene inn over kaia. Fenderne - digre traktordekk - hilste oss velkommen. De og sto i stram giv akt, rett til værs. En stakkars jævel som Bjarte hadde fått til å ta imot oss, sto dyvåt sammen med en busssjåfør. De fikk manøvrert landgangen mellom to av dekkene, så vi med stor besluttsomhet - en etter en - på et mirakuløst sett fikk hoppet i land. Jeg var visst den eneste som snublet og gikk på snørra. For en 85 årsdag. I den siste skålen den kvelden inviterte jeg alle tilbake til samme sted på min 90 årsdagen min - det skal ikke stå på meg.
Ja, det var blitt ungeskrik og grøt og bæsj i huset igjen. Og Eva var lykkelig. Vi var heldige som fikk et barn til. Ikke bare fikk jeg en sønn, jeg fikk også en søster samtidig. Far, som hadde giftet seg med sin Gro på gamle dager, fikk en datter som de kalte Mari. Så Mari ble jevnaldrende tante til Peder, og Gro var jevnaldrende med meg og 7 år yngre enn Eva.
Jeg ville opp på Hornelen - denne klippen som stuper nesten 900 meter rett ned i havet - og som jeg har besteget flere ganger med vennen Jon som kjentmann - blikkenslageren som vant alle anbud fordi han aldri kalkulerte inn stillas. Han slang bare en reipende rundt pipa og den andre rundt livet når han skulle skifte takrenner på et hus.