-Ville du hatt livet ditt om igjen Anna?
-Storparten av det ja. Det har vært mange fornøyelser og fine greier. Man barndommen min var for rå. Den var nesten ikke levelig. Den unner jeg selv ikke min verste fiende, om jeg har noen, og det har jeg vel....
-Hadde jeg hatt så godt som folk har det i dag, hadde jeg blitt 200 år, sier hun og blåser seg opp. - I dag er det bare å trykke på knappen, likevel klager de og har nesten ikke tid til å si god dag. Sånn var det ikke før, da vi hadde mye å gjøre og gjorde alt på mest tungvinte måte. Vi hadde da tid. Vi gikk på besøk til hverandre, tok et slag eller lekte med ungan... det har ikke folk i dag.
- I dag ligger kvinnfolkan og røyer og drar seg og studerer skit!! Ikke rart at de har nerver. Vi sto tidlig opp og vi jobba oss i seng... vi hadde ikke tid til å dørke nervan, sier det gamle saftige kvinnfolket.

Jeg liker slike bøker, burde vært obligatorisk å lese på folkeskolen.

Det nøtter ikke å sove seg dau. Det er bedre å slite seg dau.

Kjære gud, mamma skal ut å fiske. Gi hennne godt vær og mye fisk som båten kan bære.
På forhånd takk.

Det er bare kjeften som er igjen av meg. Den eneste fornøyelsen nå på slutten.

Det er ikke som en har det, men som en tar det.

Ja takk, svarer hun over det evige strikketøyet, jeg lever og blomstrer som en stålkost.

Nei kristen er jeg ikke, men jeg er religiøs.

Jeg er jo skapt for å dø! Man blir født for å leve - så et frø - og så dø.

Nei døden er jeg ikke redd. Det eneste jeg litt engstlig for, er saligheta, den har jeg så smått begynt å tenke på. Jeg speller mindre kort nå enn før.