Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
NAV er søylen i den norske velferdsstaten. I dag er det åpenbart at NAV er i dyp og vedvarende krise! NAV-reformen ble gjennomført med stadig blinkende blålys, uten at noen tok fatt i de grunnleggende utfordringene. Resultatet er fatalt: De ansatte i NAV har ikke lenger mulighet for å gjøre jobben sin på en ordentlig måte, restansene er skyhøye, klagene er stadig flere, henvendelsene er stadig vanskeligere å få tid til å besvare og sykefraværet i NAV er høyere enn mange andre steder. Viktigst av alt: Reformen har på ingen måte nådd sin målsetning: å gjøre det enklere for brukerne. I denne boken ser forfatteren reformen fra flere vinkler og viser, hva og hvorfor det gikk så galt og hvem som bør stilles til ansvar for å gjennomføre en reform som gjør livet uendelig mye vanskeligere for dem som trengte den mest
Forlag Pax
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788253033570
EAN 9788253033570
Språk Bokmål
Sider 183
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
"Vi gir mennesker muligheter," er NAVs visjon. Altfor mange mennesker har opplevd at NAV tar fra dem mulighetene.
Domenet nav.no betalte etaten 4,37 millioner kroner for, til et arkitektfirma som het NAV a/s.
Tor Saglie: "Blant annet er vi ikke flinke nok til å følge opp brukerne når vi lover det. Vi sender også brukerne rundt i systemet, uten at vi står for en helhetlig tilnærming."
Det paradoksale er at NAV skulle være svaret på dette da Stortinget for fem år siden [2005] vedtok reformen.
Befolkningens tillit til Nav er på et bunnivå. NAV har brukt opp tabbekvoten. Prisen for dette kan bli velferdsstatens fall. Det ville være besynderlig om en regjering ledet av Jens Stoltenberg, skulle få det ettermæle at det var de som avrundet den lange perioden med en solid norsk velferdsstat.
Velferdsstaten ligger nær den ideologiske kjernen i Arbeiderpartiet. Allikevel har statsminister Stoltenberg nærmest vært fraværende i stormkastene. Stoltenberg burde stilt på broen med fast grep om skipsrattet og holdt stø kurs. Det er grenser for hvor fraværende en statsminister fra Arbeiderpartiet kan være i debatten om velferdsstatens fremtid.
Arbeidsløse fikk ikke utbetalt dagpengene våren 2009. I Oslo var syv av ti uten dagpenger - NAV klarte ikke å holde behandlingsfristene de selv hadde satt. Flere ansatte anbefalte de rammede å låne penger i banken eller å gå til sosialkontoret. Fagorganisasjonen NITO tilbød korttidslån til sine medlemmer som var blitt arbeidsløse. LO som eier 10% av aksjene i Sparebank 1, tilbød arbeidsløse å låne penger i bankene. (Side 89-90)
Riksrevisjonens meget kraftige rapport får ingen dramatiske følger for persongalleriet som har båret ansvaret for NAV-reformen, enda et regnskap på nærmere 300 milliarder ikke kan anbefales, og hovedmålene ikke er nådd.
Statsråd Bjurstrøms uforbeholdne ros til Tor Saglie må tolkes som en bekreftelse på at den hovedkursen NAV har valgt, vil stadfestes under hennes ledelse. Dette gir grunn til sterk bekymring. (Side 142-3)
For Tor Saglie var formålet med opprettelsen av spesial- og produksjonsenhetene klart: "Opprettelsen av spesialenhetene skjer ene og alene for å styrke førstelinjen i deres møte med brukerne." Rådmann Einar Gustad var uenig: "Ingen - selv ikke Tor Saglie - klarer å få økt brukerfokus ved å trekke tjenestene bort fra brukerne."
Tor Saglie i bladet Velferd høsten 2005: "Den mest krevende jobben på lokalkontorene får koordinatorene, som skal kjenne hele det brede spekteret av tilbud, lover og regler. Jeg er litt fascinert av en slik rolle. Jeg liker å sammenligne den med allmennpraktikeren i helsevesenet." - Da Saglie ble konfrontert med dette i 2009, benektet han at han eller andre i ledelsen hadde kjørt frem generalist-modellen på NAV-kontorene. Saglie henviser også til håndboken Veileder for NAV-kontorene for å distansere seg fra dette.
Et av målene ved NAV-reformen var en mer effektiv velferdsforvaltning. Aftenposten desember 2009: "NAV sparer penger på å kaste." I løpet av fire år hadde de fem største hjelpemiddelsentralene kastet hjelpemidler for 1,5 MILLIARD KRONER. Reparasjon av hjelpemidler måtte sentralene dekke av sitt eget driftsbudsjett. Nyinnkjøp ble derimot dekket av stønadsbudsjettet, som ikke hadde noen øvre grense.