Bokelskere.no

Settestatsråd Rigmor Aasrud senhøstes 2009: "Det er ikke slik at når du tar 3 organisasjoner og setter sammen i ett kontor, er alt på stell fra dag 1. Det må gå seg litt til før rutiner er på plass."...det stemmer lite overens med NAVs utsagn i 2006 om at brukerne skulle merke lite eller ingenting til den interne omorganiseringen...de involverte statsrådene har det til felles at kritikk preller av, og ingen stilles til ansvar.

Regningen for den største, viktigste og samtidig dårligst styrte reformen i det moderne Velferds-Norge har de ansatte og brukerne fått. Ingen har fått betale for utviklingen slik som disse to gruppene. Det har likevel ikke fått noen konsekvenser for noen. Selv etter brukernes fortellinger, Riksrevisjonens rapport, Arbeidstilsynets pålegg, arbeidsmiljøkartlegginger, høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, er det ingen, absolutt ingen som tar ansvar for det som har skjedd. I første halvår av 2010 fikk NAV ny bunnotering i Norsk kundebarometer.

Stønader som tidsbegrenset uføretrygd, attføringsytelser og dialogmøter er tilknyttet krav om oppfølging. Det er dette som er så sterkt forsømt i NAV. Riksrevisjonen dokumenterte dette, og mange brukere bekrefter det samme. Ifølge Agderforskning har 11 av 16 intervjuede på tidsbegrenset uføretrygd ingen oppfølgingsplan, altså et brudd på lovens intensjon.

"Vi gir mennesker muligheter," er NAVs visjon. Altfor mange mennesker har opplevd at NAV tar fra dem mulighetene.

Svein Oppegaard fra NHO: "Det er viktig at man arbeider med tilbakeføring av sykmeldte - det er kjernen i hele arbeidslinjen - både dialogmøte 1 - som holdes på bedriften - mellom bedrift og arbeidstaker, og dialogmøte 2, som er møtet med NAV. Vi vet at 70% ikke har et slikt dialogmøte 2. Vi vet også at når det gjelder de 30% som har dialogmøte, fungerer dette utmerket og er det viktigste tiltaket for å få folk tilbake i arbeid. Det at det i så mange tilfeller ikke blir gjennomført dialogmøte 2, er en stor og betydelig svakhet."

Et av målene ved NAV-reformen var en mer effektiv velferdsforvaltning. Aftenposten desember 2009: "NAV sparer penger på å kaste." I løpet av fire år hadde de fem største hjelpemiddelsentralene kastet hjelpemidler for 1,5 MILLIARD KRONER. Reparasjon av hjelpemidler måtte sentralene dekke av sitt eget driftsbudsjett. Nyinnkjøp ble derimot dekket av stønadsbudsjettet, som ikke hadde noen øvre grense.

Tor Saglie i bladet Velferd høsten 2005: "Den mest krevende jobben på lokalkontorene får koordinatorene, som skal kjenne hele det brede spekteret av tilbud, lover og regler. Jeg er litt fascinert av en slik rolle. Jeg liker å sammenligne den med allmennpraktikeren i helsevesenet." - Da Saglie ble konfrontert med dette i 2009, benektet han at han eller andre i ledelsen hadde kjørt frem generalist-modellen på NAV-kontorene. Saglie henviser også til håndboken Veileder for NAV-kontorene for å distansere seg fra dette.

For Tor Saglie var formålet med opprettelsen av spesial- og produksjonsenhetene klart: "Opprettelsen av spesialenhetene skjer ene og alene for å styrke førstelinjen i deres møte med brukerne." Rådmann Einar Gustad var uenig: "Ingen - selv ikke Tor Saglie - klarer å få økt brukerfokus ved å trekke tjenestene bort fra brukerne."

Riksrevisjonens meget kraftige rapport får ingen dramatiske følger for persongalleriet som har båret ansvaret for NAV-reformen, enda et regnskap på nærmere 300 milliarder ikke kan anbefales, og hovedmålene ikke er nådd.

Statsråd Bjurstrøms uforbeholdne ros til Tor Saglie må tolkes som en bekreftelse på at den hovedkursen NAV har valgt, vil stadfestes under hennes ledelse. Dette gir grunn til sterk bekymring. (Side 142-3)

Arbeidsløse fikk ikke utbetalt dagpengene våren 2009. I Oslo var syv av ti uten dagpenger - NAV klarte ikke å holde behandlingsfristene de selv hadde satt. Flere ansatte anbefalte de rammede å låne penger i banken eller å gå til sosialkontoret. Fagorganisasjonen NITO tilbød korttidslån til sine medlemmer som var blitt arbeidsløse. LO som eier 10% av aksjene i Sparebank 1, tilbød arbeidsløse å låne penger i bankene. (Side 89-90)