Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
I det første bildet hun bærer med seg som et minne, er hun kanskje sju år, og sitter sammen med broren Jesper bakpå trilla som bestefar kjører fra byen ut til gården. Byen ligger nord i Danmark, der faren hennes er snekker og moren svært religiøs. Den lille piken blir ung kvinne gjennom år med nedgangstider og sosiale forandringer, krig- og etterkrigstid. Jesper er det viktigste mennesket i hennes liv, men han drar til et annet land, og hun selv reiser via København og Stockholm til Oslo, hvor hun som 23-åring går i gatene uten knapt å kjenne noen.
Leseren opplever alt gjennom hennes øyne, og skal samtidig forstå og føle langt mer enn det som blir fortalt, om kjærligheten hennes til Jesper, og hvilket spenn som ligger mellom store drømmer og like store tap.
I en umiskjennelig fortettet prosa har Per Petterson skapt et sjeldent bevegende kvinneportrett.
For "Til Sibir" ble Petterson nominert til Nordisk Råds litteraturpris og The International IMPAC Dublin Literary Award i Storbritannia.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 1998
Format Innbundet
ISBN13 9788270948239
EAN 9788270948239
Omtalt tid 1900-tallet
Språk Norsk bokmål
Sider 216
Utgave 2
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Boka har tre klart inndelte faser. Den starter som en typisk oppvekstroman. Petterson forteller várt, men også realistisk om en ung jente og hennes familie i de harde 1930-åras Danmark. Den litt eldre og politisk radikale broren, Jesper, står henne nærmest. Moren, derimot, virker mer og mer fanget inn i et strengt pietistisk syn på livet, mens faren synes mest opptatt av å sikre familien økonomisk som selvstendig møbelsnekker.
Andre del er en spennende historie fra krigsårene 1940-45 med flere farefulle episoder. Når freden så kommer, stikker 19-åringen like godt av: først til København, deretter til Stockholm, for til slutt å tilbringe flere år i Oslo. Det er år preget av tilpassing til en voksenverden, men også et målløst oppbrudd som vi ikke kjenner utfallet av når boka slutter.
Det er en sympatisk, til tider forsiktig skrevet roman fra en tid som nå virker fjern.
Og jeg hadde aldri sett faren min så sint som da jeg kom hjem aleine den vinterkvelden med skøytene i den ene votten og gråten i den andre.
Det var togturen jeg likte. Den tok én time, og det var nok til at jeg kunne lene meg tilbake i setet med lukka øyne, kjenne skinneskjøtene slå opp og dunke gjennom kroppen og noen ganger myse ut vinduene og se forblåste heier og tenke det var Den Transsibirske Jernbanen jeg reiste med.