Det onde øye

essays

av (forfatter).

Cappelen Damm 2016 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.33 (3 terningkast.)

34 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos ark.no

Roger Martinsens eksemplar av Det onde øye - essays

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Ingen hylle

Lesedato

2022

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Se min omtale

Omtale fra forlaget

Bokdetaljer

Forlag Cappelen Damm

Utgivelsesår 2016

Format Heftet

ISBN13 9788202515027

EAN 9788202515027

Språk Bokmål

Sider 231

Utgave 2

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

1 2 0 0 0 0

Bokomtaler

Enda ei bok der Sæterbakken viser sitt enorme format som forfatter. Jevnt og tett kommer de, formuleringene og betraktningene som gjør at jeg sitter og rister på hodet og tenker at dette er eliteserien, noe utover det vanlige. Jeg får lyst til å sitere alt! Samtidig må jeg innrømme at nesten halve boka er for høytsvevende og vanskelig for meg. Jeg behersker simpelthen ikke språket som benyttes, og er ikke nok innsatt i temaene. Det kan også være, naturlig nok, at enkelte av essayene ikke vekker tilstrekkelig interesse til at jeg makter å lese oppmerksomt nok. Det var essayene i første halvdel av boka som traff meg best. Det er vel riktig å si at essaysamlinga først og fremst handler om litteratur.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Alene blir han ikke forstyrret, men han blir heller aldri korrigert.

Godt sagt! (14) Varsle Svar

Det onde er ikke nødvendigvis vold. Men det blir vold i det øyeblikk det ikke kan artikuleres.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

For å kunne skrive må jeg være den jeg er. For å kunne skrive må jeg være en annen enn den jeg er. Og det er når jeg får disse to til å møtes, og bare da - og da bare kanskje - at det oppstår, som jeg i ettertid, på avstand betraktet, kan velge å kalle litteratur.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Å skrive er ikke å realisere seg selv. Å skrive er å undergrave seg selv, for å realisere et annet jeg, et jeg som først og fremst er tekstens jeg, som er bekjent av sitt opphav, men som også er fremmed for det, som står tilstrekkelig fjernt fra det til at det uten videre skrupler kan gi seg i kast med den erfaringen som jeg selv, mitt virkelige jeg, ikke ville kunne gjøre uten å kollapse, bryte sammen, ødelegge meg selv og mitt liv.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Å være seg selv i sannhet, for å bruke Kierkegaards ord, er ikke å fortape seg i troen på dette selv som enhet, entydighet, men å makte å inkludere og la høre alle sine motsetningsfylte og selvmotsigende stemmer. Meningen er kanskje slett ikke å finne ro. Meningen er kanskje å leve og uttrykke seg gjennom det motsetningsfylte, det selvmotsigende, det uavklarte. Å være sensitiv nok til å plages av denne indre uro er en forutsetning for all kunstnerisk virksomhet. Ingenting skapes fredfylt.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Verden henger sammen, men limet er giftig.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

For det er en av angstens forbannelser, at den aldri når utover den angstridde. Den kan ikke betroes noen eller overføres til noen, den kan ikke gjøres rede for eller forklares overfor andre, den kan aldri helt kommuniseres, på den måten heller aldri helt kureres. Det er den ytterste ensomhets sykdom. Det er det øyeblikket da man møter seg selv og vet at man er alene, at det er det man egentlig er. Når vi i et anfall (eller en tilstand) av angst står ansikt til ansikt med det vi frykter, er det alltid oss selv vi ser. Vi ser noe forferdelig, noe uutholdelig, som er en del av oss selv. Ingenting er pådyttet utenfra. Våre redsler springer alltid ut fra oss selv.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Hvilken verden er den mest reelle? Når er det man ser sitt eget liv for hva det virkelig er? Er det når man ligger under for en tung depresjon, eller når man bæres på gullstol av et overmåte godt humør? Når er man nærmest seg selv? Når man ser mørkt på det, eller når man ser lyst på det? Når er man mest observant, mest sensitiv? På sitt dystreste eller sitt aller gladeste? Schopenhauer ville kanskje ha sagt det første, Jens Book Jenssen antagelig det siste."

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket