Kanskje ble man aldri helt voksen, tenkte hun og det var egentlig like greit. Hun hadde ikke lyst å bli helt voksen. Litt barn, måtte hun vel få lov å være, selv om hun nå skulle stå på egne ben i årene framover.

Nå skal jeg fortelle dere unge mennesker noe. Kjærligheten er et større mysterium enn døden.

Fami hadde ofte sagt at det gjorde vondt å bli voksen. Nå skjønte Katja at hun hadde rett. Det var litt vondt og skremmende å gi slipp på en trygg og ansvarsfri barndom, men samtidig lengtet hun utålmodig etter å komme i gang med sitt eget, helt selvstendige liv. På en måte var det en slags rar, forvirrende følelse av å stå midt i mellom to verdener. Men hun måtte gi slipp på en av dem, den naturlige gangen i livet krevde at hun ga slipp på barndommen.

Livet er hva du selv gjør det til.

Du vet hvordan Journalistene forvrenger virkeligheten og lager sine egne egne versjoner av sannheten.

Jeg har lært at det kan være mange årsaker til at folk havner skjevt ut i livet, det behøver ikke å bety at de er dumme eller slemme eller mindreverdige. Vi er mennesker, alle sammen, sånne som oss er bare litt heldigere.

Jeg liker ikke å se på noen mennesker som tapere, derfor synes jeg det er så urettferdig at noen skal behandles som tapere. Jeg hater urettferdighet.

Men så var det en annen stemme som sa at alle mennesker burde få en sjanse. Alle hadde rett til respekt og omtanke, og en gledelig julefeiring. Uansett hvem eller *hva de var. *

Du skal glede deg og være takknemlig, men det skader likevel ikke å skjenke andre som ikke er så heldige som deg, en tanke.

Jeg tror mange av uteliggerne og folk som har det vanskelig , tross alt har en respekt for julen og gjerne vil feire den på en mer verdig måte. De har bare ikke mulighet til det.

Alt gikk galt for ham helt fra barndommen. Det er ikke alle som er sterke nok til å takle så mye motgang. Jeg synes ikke vi skal dømme dem og vende dem ryggen bare fordi de er svake. Det hjelper i *hvert fall * ikke til å gi dem bedre selvfølelse.

Alle har vel rett til å bli behandlet med alminnelig høflighet.

Hun gjorde som Fami og lukket øynene mens hun tenkte på julen slik hun opplevde den da hun var liten. Hun husket den helt spesielle spenningen som begynte allerede da første luken skulle åpnes i adventskalenderen, og forsatte under alle juleforberedelsene på skolen utover i desember måned. Hun husket hvor spent hun alltid var på julegavene. Og når julekvelden kom - lukten av juletreet, lyden av julesangene, synet av all pynten og alle godteriene - marsipanen, julekakene og de brente mandlene. Alt sammen var med på å skape en egen spenning og forventning. Den kunne være så sterk at det kjentes som en deilig kiling i maven!

Noen gang følte hun julestemningen som noe trygt og godt og tradisjonelt som alltid hadde vært der og som alltid skulle være der. Andre ganger klarte hun ikke å føle noe spesielt.

Men Fami, de er jo mennesker, de også. Han var tynnkledt og frossen og hadde ikke penger. Var sikker uten jobb også. Men han er et menneske, som deg og meg. Hvorfor skal vi bare late som vi ikke ser dem som har det vanskelig og gå forbi? Det er forresten ikke uteliggere og boms som han gutten som oftest står for volden i byen. Det er helt andre gjenger. Jeg har snakket med mange uteliggere. Mange av dem er hyggelig og snille folk, helt alminnelige mennesker, som deg og meg. De har bare vært litt uheldige i livet.

Kunne vi bare vise hverandre større respekt uten å undertrykke hverandre og hele tiden slåss om hva som er mitt og ditt. Jorden ville væært et deilig sted om vi mennesker var flinkere til å leve sammen i fred og fordragelighet.

Alle vil ha makt, og alle vil ha sitt, på sin måte, tekte hun. Og så bruker de uskyldige mennesker, for å oppnå det de vil.

Men turister er jo blitt et yndig terrormål for alle politiske grupper. Kanskje fordi et angrep på utenlandske turister gir mye større reaksjoner over hele kloden interne oppgjør mellom landets egne grupper.

Hun elsket å se på folk. Ble aldri lei. Det var så forskjellige typer. Så mange varianter. Hun hadde tenkt på det mange ganger, hvor rart det var at alle ansikt var bygget opp på samme måte, med en panne oer to øyne, en nese midt mellom øynene og en munn og hake under nesen. Og likevel var det ikke to ansikter som var like. Hun skjønte ikke at det gikk an!

Det var så fint, tenkte hun, dette at det fantes forskjellige kulturer, mennesker, og språk i verden. Det gjorde alt så spennende og interessant. Det ville jo vært dønn kjedlig om alle mennesker var like, tenkt likt og levde likt. Forskjellige hudfarger, ulik språk og annerledes måter å leve på, det var jo det som gjorde det spennende å reise.