ritaoline
Jul der ingen skulle tru at nokon kunne bu
julehefte 2016
av Oddgeir Bruaset (forfatter).
Vigmostad & Bjørke 2016 Heftet
Kjøp boken hos
ritaolines eksemplar av Jul der ingen skulle tru at nokon kunne bu - julehefte 2016
Lesetilstand
Ønsker meg denne.Hylle
JulLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Her kan du lese rørende og hjertevarme historier om juleforberedelser og julefeiring på de mest avsidesliggende steder rundt om i landet vårt. Den tidligere programlederen i NRK tar oss i velkjent stil med på julefeiring høyt til fjells, ytterst i havgapet og innerst i trange fjordarmer.
Hva slags skikker har folk holdt i hevd på disse stedene og hvordan har de taklet dramatiske hendelser i julehøytiden? Har de store avstandene gjort tradisjoner enda viktigere for folk der ingen skulle tru at nokon kunne bu? Mange av historiene tar oss med langt tilbake i tid og er både underholdende og tankevekkende lesning.
Bokdetaljer
Forlag Vigmostad & Bjørke
Utgivelsesår 2016
Format Heftet
ISBN13 9788241913426
EAN 9788241913426
Omtalt sted Norge
Språk Nynorsk
Sider 63
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 1 0 0 0 0Bokomtaler
Etter å ha lest juleheftet i desember 2016 sier jeg meg helt enig i forlagets beskrivelse av innholdet. I tillegg er historiene illustrert med flotte naturbilder og bilder av steder og mennesker historiene omhandler. Fra en omtale av juleheftet på bloggen min her
En av historiene som rørte meg mest var historien Borna som vart morlause julekvelden og den starter slik:
«Kilen er ei lita, fraflytt grend inst inne i Dalsdalen i Luster, ei mils veg frå fjorden. Fram til 1950-åra hadde mellom 30 og 40 menneske heimen sin der inne, dei hadde endatil eigen skule. Det skuldast ikkje berre dei lange avstandane, men også den rasfarlege vegen. Tre større skredfar gjorde jamt vegen utrygg vintersdag, det eine kunne jamvel vere eit par hundre meter breitt. Det var slett ikkje uvanleg at grenda var isolert frå omverda, med mindre folk gjekk over fjellet til Vigdal og vidare ned i Jostedal.
I det eine huset levde ein familie på åtte, Anna og Anders Kilen og seks gutar. Krigen var over, jula i 1946 stod for døra, og borna gledde seg. Men mora var ikkje i form. Ho hadde kjent seg så sliten i det siste. Men det var vel ikkje så rart. Ungane hadde komme tett, den eldste var tolv og den yngste to, og buskapen talde 5-6 mjølkekyr, nokre ungdyr og eit hundretal geiter. Elektrisiteten var ikkje kommen til grenda, kyrne og geitene måtte mjølkast for hand, husmora skulle kinne og yste, ho skulle stelle huset, og i dette riket av vatn og stein var hjelpemidla få. Men jula kom med glede, lutefisken hadde smaka, Anna hadde lese juleevangeliet, og gutane hadde vorte glade for gavene dei fekk. Men no når borna hadde lagt seg, måtte foreldra i fjøset, det hadde ikkje vorte tid til det tidlegare.»
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket
