Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Ensomhet er et massivt samfunnsproblem i det 21. århundre, mener Noreena Hertz. Tre av fem voksne amerikanere regner seg som ensomme og Norge er et av landene i verden der flest bor alene. Dette påvirker vår mentale helse, og øker faren for hjertesykdom, kreft, demens og andre livstruende lidelser. Ensomhet er like ille for helsen som å røyke 15 sigaretter om dagen, og den gjør oss mindre empatiske.
Når felleskapene forvitrer får det også store politiske og økonomiske konsekvenser. Krisen skyldes flere tiår med nyliberal politikk som rasert viktige institusjoner i samfunnet og endret arbeidslivet totalt. Følelsen av å bli ekskludert har bidratt til polarisering og ekstremisme i mange land. Sosiale medier og ny teknologi gjør oss også mer isolerte og fremmede overfor hverandre. Dette er ikke blitt noe bedre med koronapandemien som rammet verden våren 2020.
Forfatter Noreena Hertz har reist verden rundt for å avdekke de skadelige konsekvensene av ensomhet. Hun mener vi må gjenoppta kontakten med familie, venner, kolleger og naboer, men også med institusjonene våre og selve den demokratiske prosessen.
«Dette er ensomhetens århundre, men slik trenger det ikke å være. Vi har fremtiden i våre hender.»
Forlag Res publica
Utgivelsesår 2020
Format Innbundet
ISBN13 9788282262156
EAN 9788282262156
Språk Bokmål
Sider 378
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Temaet er interessant og skremmende aktuelt. Hertz har mange eksempler som det er mulig å kjenne seg igjen i. Noen er direkte overførbare til både arbeid og fritid. Påstandene er godt argumentert og dokumentert med fyldig referanse register. Stoffet er også formidlet på en måte som er enkelt å forstå.
Hvordan henger ensomhet og politikk sammen? Det kan du lese om i denne dagsaktuelle, overbevisende og urovekkende boken av Noreena Hertz.
Hun kommer inn på årsaker og konsekvenser av ensomhet, både på individ -og samfunnsnivå. Arbeidsforhold, byplanlegging, mobilbruk, roboter er noen av temaene som blir drøftet. Her belyses utfordringene, samtidig som vi får eksempler på positiv utvikling, og forslag til tiltak for å skape fellesskapsfølelse og solidaritet. Slik blir det heldigvis litt oppløftende lesing også.
Dette er en påminnelse om viktigheten av å være der for hverandre, dyrke frem vennlighet og omtanke, senke tempoet og praktisere felleskap på en inkluderende måte. En viktig bok for alle.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket[Vi må sørge] for at vennlighet og medfølelse blir verdsatt så høyt som det fortjener, og at det ikke kun skal være opp til markedet å avgjøre verdien.
Det virker logisk at vi både føler oss mindre alene og får bedre helse når vi får omsorg og blir møtt med vennlighet. Det som er mindre åpenbart, er at det har en lignende virkning å vise vennlighet og omsorg og gjøre små tjenester for andre uten å forvente noe til gjengjeld.
Ensomhet er ikke bare en subjektiv sinnstilstand. Det er også en kollektiv tilstand som tærer hardt på oss som enkeltpersoner og på samfunnet som helhet, det koster millioner av mennesker livet hvert eneste år, det tapper den globale økonomien for flere milliarder og utgjør en potensiell trussel mot tolerant og inkluderende demokrati.
I ensomhetens århundre er båndene som knytter oss til hverandre og til staten, blitt frynsete fordi et økende antall mennesker føler seg isolert og fremmedgjort.
Det er ensomt å føle økonomisk usikkerhet. Men det er enda mer ensomt å føle at ingen bryr seg om at du strever, særlig når likegyldigheten kommer fra de som sitter i maktposisjoner, og som du mener burde gi hjelp og støtte. Trumps store bragd var at han klarte å overbevise så mange om at han brydde seg.
Høyrepopulister forstår bedre enn noen andre i hvilken grad emosjoner trumfer rasjonalitet og kompleksitet, og hvor effektivt et våpen som frykt kan være.
Sakprosabøker som indikerer at det er all grunn til å være pessimistisk. Kall dem gjerne faktabaserte dystopier.