2011
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Lille-Sivert er sin mors øyesten. Mali gjør alt som står i hennes makt for å beskytte ham mot livets vanskeligheter og ondskap. Høsten nærmer seg. Mali og Lille-Sivert drar opp til setra for å gjøre i stand for vinteren. Plutselig skjer det som absolutt ikke måtte skje: Tater-Jo vender tilbake. Mali nyter hvert øyeblikk sammen med de to hun elsker, men samtidig føler hun seg truet. Hennes hemmelighet kan hvert øyeblikk bli avslørt for hele verden, eller enda verre: for Johan.
Omtale fra forlaget
Lille-Sivert er sin mors øyesten. Mali gjør alt som står i hennes makt for å beskytte ham mot livets vanskeligheter og ondskap. Høsten nærmer seg. Mali og Lille-Sivert drar opp til setra for å gjøre i stand for vinteren. Plutselig skjer det som absolutt ikke måtte skje: Tater-Jo vender tilbake. Mali nyter hvert øyeblikk sammen med de to hun elsker, men samtidig føler hun seg truet. Hennes hemmelighet kan hvert øyeblikk bli avslørt for hele verden, eller enda verre: for Johan.
Forlag Damm
Utgivelsesår 1998
Format Heftet
ISBN13 9788204083241
EAN 9788204083241
Serie Arvesynd (4)
Genre Romantikk
Omtalt tid 1900-1945
Omtalt sted Møre og Romsdal
Språk Bokmål
Sider 254
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det var gammeltanta mi som sa at jeg måtte sjå virkeligheta slik ho var, at ingen kunne leve på en drøm.
Slik Mali så det, var hun nå endelig fri; fri til å leve igjen, til å gjøre som hun ville, slippe unna ydmykelser og nedverdigende liv. Ingen hadde lenger krav på kroppen hennes, ingen mann kunne bare ta seg til rette. Ble det til at hun bandt seg til en mann igjen, skulle det bli på helt andre premisser. Hun hadde vært som villfugl i bur helt siden hun giftet seg med Johan. Det var slik hun følte det. Nå var døren til buret endelig åpnet. Hun ville ut og fly igjen, selv om det nok ville ta sin tid å finne tilbake til den rislende, varme livsgleden - om hun noen gang kom til å gjøre det
Ingen skulle få rå over henne. Hun var seg selv nok. Det var visst det hun hadde trodd. Det var egentlig lenge siden hun innså hvor grusomt feil hun hadde tatt. For alle trengte noen. Om man verken ga eller tok imot kjærlighet, visnet man som menneske; ble ensom og bitter, slik hun var blitt.
Du veit at der oppe bor all dem som er død, ikkje sant? Forsatte Mali. Gud tek dem til seg, og der vert dem til engler og har det berre godt.
Men han har det godt no, han bessfar no, la hun til. Han er samman med englan og kan sjå ned på oss. Han Bessfar kjem til å pass på litlguten sin der oppe frå. Vi skal sei godnatt til han bessfar kvar kvald, du og e. […]Stjernan, veit du - det er auan til all englan som ser etter sine. No vil det komm ei ny stjerne på himmelen. Det er auan hass bessfar, det.
Det hadde utviklet seg et nesten forunderlig forhold mellom gutten og hesten, til og med Mali måtte innrømme det. Som om de forsto hverandre, de to; snakket samme språk. Det store dyret var varsomt og føyelig som en knehund når Sivert var nær den, som om hesten forsto at han var liten og at det var dens ansvar å passe på ham. Til å begynne med hadde Mali likt det dårlig når Johan lot sønnen få gå rundt på tunet med den store hesten alene. Hun kunne bli rent het av skrekk når hun så ut gjennom vinduet og oppdaget Sivert sittende mellom forbeina på hesten og plukke påte av den.
Men etter hvert hadde hun slått seg til ro. Enten var ikke Sima som andre dyr, eller også var ikke Sivert aldeles som andre unger. Det var litt av begge deler, tenkte hun og smilte der hun så på de to. Men Sivert hadde et eget lag med dyr, var det i alle fall ingen tvil om.
Han strakte ut en skjelvende hånd og strøk gutten varsomt over det runde, myke kinnet. Å Herre gud, hvisket han knapt hørbart. Han er jo min! Det er sønnen min som ligger der, Mali! Han løftet ansiktet og så på henne. Øynene sto fulle av tårer, som langsomt rant nedover ansiktet hans
Vi har hatt vår sjanse, du og jeg, Mali, og vi tok ikke imot den. Slik er det
Jeg har fortalt Maria at det finest ei anna kvinne ein plass. Ei som jeg aldri kan glemme. Ei som jeg alltid vil elske. Ho har godteke det, og spør meg ikke om noe, for ho veit at ho aldri vil få no svar. At du er berre mi – ei som lever ein stad inni meg…
En liste over bøker jeg har lest i 2011. Den blir oppdatert jevnlig når jeg har lest flere bøker.