Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
For noen år siden, da Irene Levin ryddet i sakene etter sin avdøde mor, fant hun noen skrevne ark. De dukket opp litt her og der, noen i en bokhylle, andre i en bunke med gamle kvitteringer. Først virket det som usystematiske skriblerier, alt fra lange fortellinger med en begynnelse og en slutt, til korte brokker, nærmest som huskelapper. Etter hvert begynte Irene Levin å gå grundigere gjennom notatene. Et nytt bilde av Fanny Raskows historie avtegnet seg, preget av selvbebreidelser fra krigen. Under datterens oppvekst i etterkrigstiden var de traumatiske hendelsene hele tiden til stede i hverdagen. De ble bare ikke snakket om. Hvorfor ble det slik? Irene Levin er akademiker og har også tidligere jobbet med taushet som fenomen. I Vi snakket ikke om Holocaust bringer hun temaet inn både i sin personlige og profesjonelle historie: Hvordan var det å være jøde i Norge etter krigen? Var det slik at jødenes grusomme skjebne ikke passet med det norske krigsnarrativet? «Dypt bevegende (…) Et oppriktig og personlig prosjekt (…) Aller best er boken når forfatteren sanker av sine egne minner og familieanekdoter.» Nikolai Melamed Kleiva, Morgenbladet
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2020
Format Innbundet
ISBN13 9788205508064
EAN 9788205508064
Genre Biografisk litteratur
Omtalt tid Etterkrigstiden
Omtalt person Fanny Raskow Irene Levin
Språk Bokmål
Sider 245
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Tausheten etter krigen
En klok og innsiktsfull bok om hvordan overlevende familiemedlemmer mestret traumaet etter den norske versjonen av nazistenes jødeforfølelser under 2. verdenskrig. Boka er lettlest og engasjerende. Den er samtidig preget av at forfatteren har gjort et grundig arbeid gjennom intervjuer og arkivstudier. Det gjør framstillingen både troverdig og uhyggelig presis. Tausheten i boktittelen omfattet ikke bare de overlevende, men også det norske storsamfunnet like etter krigen.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketStatsborgerskap handlet om trygghet. Det hjalp ikke om du følte seg norsk, hvis du ikke også hadde papir på det. Det var en uskreven regel at jøder måtte vente lenger enn andre innvandrere for å bli norske. Det var nesten ingen vits i å søke før man hadde bodd her i tjue år, selv om kravet bare var på fem
Tausheten bidro til samhold og var sterkere enn tale.
Skjønnlitteratur og sakprosa.