2022
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Hun sitter i et hus mellom fjellene og skriver. Hun lever et avsondret liv på landet, med mann og barn og bøker. Hver dag er den samme. Stillheten etter at barna har kommet seg av gårde. Dyrelivet fra kjøkkenvinduet. Ettermiddagene med «middager og tv, aktiviteter og venner». Årene som går, barna som blir større, «klærne blir for små og må legges vekk.»
Krigeren på fanget balanserer mellom det hverdagslige og det eksistensielle, mellom tull og trøst og tungsinn, mellom lengselen etter å være alene og frykten for ensomheten. Diktene evner å fange de skjøre øyeblikkene av glede, ro og nærvær, og i samme bevegelse, diktets egen tilblivelse, som om poetikken og motivene er ett og det samme.
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2017
Format Heftet
ISBN13 9788210056161
EAN 9788210056161
Språk Bokmål
Sider 70
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketÅtte år
og full av sorg
over at de hun er glad i
en dag skal dø.
Jeg har ingen trøst
kan bare sitte ved siden av
klappe et kinn
være her akkurat nå.
Jeg ser deg i det ene barnet
meg selv i det andre
når den eldste fryder seg blant folk
snakker, ler, blir kjent med alle
og den yngste vender seg bort, vil hjem
er på sitt fineste
når ingen ser.
Den første tiden med et lite barn
er fantastisk, og utmattende
barnet lengter hele tiden
jeg vil bare være litt alene.
De større barna
leker for seg selv
kjeg har tid til å lese, rydde
kjenne hvor fint alt er nå.
Store barn
trekker seg unna
vil bare være litt alene
min tur til å lengte etter dem.
Noen venner inviterte til
Jon Michelet-kroken-festival
med diktopplesninger og musikk
festivalen var oppkalt etter sofaen
støttet opp av den bunke Jon Michelet-bøker.
Det er flere år siden, nå har de flyttet.
Vi brukte to eksemplarer av Inger Christensens
samlede dikt, innkjøpt før vi flyttet sammen
til å løfte hodeenden av sprinkelsengen
når barna var forkjølet.
Nå er sprinkelsengen solgt, til noen
som kanskje leser dikt, kanskje ikke.