Omtale fra forlaget
Diktene i Hvit hare, grå hare, svart har ulike motivmessige nedslagsfelt. Her finnes dikt om mekaniske innretninger og hjelpemidler som har betydd mye for mennesket, blant annet oder til sandpapiret, til hengsler og til en malmdør. I samlingen finnes også en serie dikt, såkalte ekfraser, over bilder fra det nå nedstengte Nasjonalgalleriet. Endelig finnes det en sekvens dikt av mer personlig art, som et dikt om den avdøde skotske poeten og Rimbereids venn Tom Leonard. De ulike motivene og temaene blir, som det ofte gjør hos Rimbereid, tvunnet sammen på et en intens og utvidende måte, slik at for eksempel skildringen av et eksplisitt politisk maleri av maleren Arne Ekeland, brått blir til et portrett av forfatterens mormor i fortvilt bønn. Anmelderne mener: "I sin nye bok skaper Øyvind Rimbereid et historisk rom vi sjelden ser i poesi idag." Kurt Sweeney, Dagbladet "Om forgjengelighet og savn var lys, ville det bredt seg ut og sprengt seg frem i alle mellomrom og sprekker i Hvit hare, grå hare, svart. I denne diktsamlingen skriver Øyvind Rimbereid seg mot hverdag og noe opprinnelig. Han vil tilbake til et utgangspunkt, skisserer opp avstander mellom et da og et nå, og diktene spør hva som egentlig skjedde der på veien et sted." Karen Frøsland Nystøyl, Vårt Land "Øyvind Rimbereid er en stimulerende lyriker. Han er velkjent og ny for hver gang. Han stivner ikke i noe mønster, men utforsker og utvider vår levende verden." Anne Cathrine Straume, NRK "Rimbereid betrakter kunst og skaper poesi på øverste nivå. [...] Diktjeget søker bildenes grense, det svake, ytterste, 'som finnes i alle gallerier, på enhver vegg' – altså en menneskelig sårbarhet som like gjerne kan finnes i offentlig anerkjent kunst som i private fotografier. Den oppbrutte, kubistiske formen i Ekelands maleri benyttes til forsiktig å skyve jegets egne minner inn i bildet. Slik skapes overflod av mening." Tom Egil Hverven, Klassekampen "Originaliteten og det modne mesterskapet ligger denne gang i detaljene, i det lille, i stemme og setninger" Eirik Lodén, Stavanger Aftenblad "Denne Brage-nominerte diktsamlingen er kanskje stedet å starte for lesere som vil inn i Øyvind Rimbereids verden. Den er intens og spennende." Vidar Kvalshaug, Bok 365
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2019
Format Innbundet
ISBN13 9788205529557
EAN 9788205529557
Språk Bokmål
Sider 89
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHVA VIRKELIGHETEN VIL SI
Hva prøvde morgentåken å fortelle
fjorten kvinnehender knyttet i protest.
Hva tigget den sløve baufilen om
da den var halvveis i jernstaget.
Hva tenkte geværet etter å ha truffet
en drøm for siste gang.
Hva sa det hvite papiret
da den som skrev, bare ville drømme.
Hva var reiseplanen til sarkofagen
som ikke hadde draft, bare et vridd barnelik.
Hva tenkte den tynne røykstrimen
da den så bålet under seg slukke.
Hva kunne ikke framtiden ha forklart historien
om den bare hadde visst litt mer.
Hva sa sola til seg selv
da den merket at orkanen ikke lyttet.
Hva sang den rustne spikeren om
der den fløy i luften fra en guttehånd.
Hva hvisket Odin i Balders øre,
til sønnen som for lengst var død.
Hva mente stillheten
etter at alle forslag var prøvd.
FLAMMEN
"Jonsokbål" (1926), Nikolai Astrup
Den samme flammen
ragende inni seg selv, dragetunger,
berget gyllent, okerrødt.
Den mektige røyken ingen
kan stanse, buktende opp
og ut gjennom fjellskåret.
Østover, hjem til gudene?
Ingen husker.
Nå brenner sommeren
seg inn i natten
for ti tusende gang.
I graset står alle vendt
mot denne ytre sjelen.
Det er flammen bak lyset
de ser, eldre enn lyset
hver påskemorgen, eldre
enn det som
stadig slår ned.
Det er bålet som forteller hvor flammen er.
Nå brenner bålet akkurat her
eller ved et bekkefar ikke langt ifra,
eller to store bål brenner ytterst, i havgapet,
og to små bål brenner, dvergaktig
hvor som helst, uten navn, spredte flammer, liksom guder,
det brenner bak et falleferdig naust
og i strandkanten i timene mens det fjærer,
eller i en lysning inne i skogen, for lenge siden
en flamme båret inn dit på en grein,
og på bøene brenner det,
tre kubber høyt oppe ved tregrensen i denne natt,
og et bål mellom en gammel bjørnegrav og en misteltein,
eller like ved en myr, der en hellig dobbeltøks visst ligger,
og ennå er det minste bålet synlig,
om minutter bare glør,
i denne natten hvor alt lukkes ut
og alle ansikter forsvinner.
Flamme, her.
SNØ I JULI
Så går du der, bak meg
mens kvelden blinker over Essoen.
Jeg med jerngrå jerrykanne,
du med ja til kroneis.
Til høyre og til venstre
går andre broer over motorveien
der biler suser gjennom verden
de aldri skal få vite noe om.
På en av dem gikk også jeg
da jeg var sju, bak far min
en desemberkveld mens alle biler sto,
og det var snøen som ikke visste.
Der framme lå nok også da en Esso
med vinterlys som blinket i et skilt,
og alt som fantes, var å gå i snø
på broen uten bilspor.
Nå er broen mørk av bremsespor
mens Essoen blinker som snø i juli
og du og jeg går mot dette lyset
som snart skal brette kvelden ut.