Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Haren er en rik, underholdene, overraskende, morsom og tankevekkende novellesamling fra en av våre fremste forfattere. Her finner du 20 noveller som spenner fra hva som kan skje når du er på tur og møter noen som ikke har kontroll på hunden sin, via glemte og gjemte sanger, til folk som «husket bryllupsdag, men glemte ekteskapet». Innimellom er vi med på livredning, å få ny kollega, en runde kunsthistorie – og flere runder rundt Bislett stadion. Blant annet.
«Da Vigdis og Jarl hadde vært gift i 14 år, begynte han å
kjøpe stygge gaver til henne. Han gjorde seg virkelig flid
med å finne noe han visste hun ikke ville like. Men det
måtte heller ikke være for stygt. Det skulle bare være på
kanten. Hun hadde for eksempel aldri likt grønt. Grønt fikk
henne til å se ut som et lik, mente hun selv. Det var mye som
var grønt. Det kunne imidlertid gjerne være dyrt. Sannsynligvis
var dette den beste kombinasjonen: dyrt og stygt. Jarl
la gaven på kjøkkenbordet, lagde frokost og gledet seg til å
se Vigdis åpne den.»
Når Lars Saabye Christensen for første gang på over ti år kommer med nye noveller er det et must for alle som er glad i hans forfatterskap, noveller eller begge deler.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2025
Format Innbundet
ISBN13 9788202868048
EAN 9788202868048
Språk Norsk bokmål
Sider 382
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDe tilhørte kort sagt en generasjon som ville være unge så lenge som mulig, og som derfor ble tidlig gamle.
Betjentene så på hverandre igjen. Hadde han sagt noe galt? Det kunne han ikke forstå. Det var jo sant.
Jonas trekker på skuldrene idet en russebil skjener over krysset, og solen kommer opp av brosteinene. Lyset renner langs trikkeskinnene, drypper ned i den store støpeformen, og dagen kan finne sin stil.
Det var ikke like moro som i fjor. Det er ikke moro i det hele tatt. Vi er ikke lenger de samme. Hvem er vi da? Det vet vi ikke ennå. Lyset har bare så vidt begynt å dryppe ned i oss. Vi vet ikke hvilken form vi skal få. Kanskje vi ikke får vite det heller. Kanskje det til syvende og sist er menneskets vilkår: vi skal aldri få vite hvem vi er. Vi skal være fremmede så lenge vi lever.