Oda
Det lyse rommet
tanker om fotografiet
av Roland Barthes (forfatter) og Knut Stene-Johansen (oversetter).
Pax 2001 Heftet
Kjøp boken hos
Odas eksemplar av Det lyse rommet - tanker om fotografiet
Lesetilstand
Ønsker meg denne.Hylle
ønskehylleLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Boken er et essay om det fotografiske bildet. Kommer virkeligheten til syne i fotografiet? Kan fotografi være kunst? Her drøftes virkningen av dokumenterbilder, pressefotos, kunstfotografier og familieportretter, både høytidelige og mer trivielle. Fotografiets egenart forstår Barthes først etter å ha studert et portrett av sin mor, og slik reflektert hans egen sorgarbeid.
Bokdetaljer
Forlag Pax
Utgivelsesår 2001
Format Heftet
ISBN13 9788253023519
EAN 9788253023519
Serie Pax artes (6)
Språk Bokmål
Sider 176
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
5 1 0 1 0 0Bokomtaler
Praksis er bedre enn teori, hilsen akademisk slubbert. Det er gøyere å ta bilder enn å lese franske filosofers vanskeliggjøring av mediet. Barthes har noen enkle og gode poenger, men mest akademiske piruetter som jeg ikke skjønte. Med sine 44 år, er den også muligens litt utdatert i forhold den bildeverden vi lever i nå.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
K. H. siterer Det lyse rommet av Roland Barthes (side 23)
15:02, 25. februar 2018 Ingen har det som favoritt.
Portrettfotoet er et lukket kraftfelt, hvor fire imaginære krefter krysser hverandre, støter sammen og deformeres. Foran objektivet er jeg samtidig den jeg tror jeg er, den jeg vil andre skal tro at jeg er, den fotografen tror at jeg er, og dessuten den han benytter seg av for å vise frem sin kunstferdighet. Det er med andre ord en bemerkelsesverdig handling: Jeg etterligner ustanselig meg selv, og straks jeg lar (går med på å la) noen fotografere meg, lider jeg derfor alltid under en følelse av inautentisitet, tidvis også av bedrageri (som i visse mareritter).
K. H. siterer Det lyse rommet av Roland Barthes (side 68)
15:04, 25. februar 2018 Ingen har det som favoritt.
Det hender jeg blir mer kjent med et foto jeg minnes enn ett jeg betrakter, som om det direkte synet villeder språket når det leder det ut i beskrivelsesforsøk som alltid bommer på virkningspunktet, punctum.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
