Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En marsdag i 1979 kom den unge legen Erik Fosse til Beirut for første gang. Det ble starten på et brennende engasjement i Midtøsten. I denne boka går Fosse bak nyhetsbildet i en urolig region og forteller om en spennende og begivenhetsrik reise, fra isolerte fjellandsbyer i Libanon og møter med palestinske ledere til et lutfattig, krigsherjet Afghanistan og palestinske flyktninger under beleiring. Overalt handler det om uskyldige menneskers lidelse og kamp for rettferdighet. Som lege og solidaritetsarbeider i over 30 år er Fosse blitt knivstukket, bombet og skutt på ? men han har aldri gitt opp å støtte mennesker som kjemper for et bedre liv. Historien til den palestinske familien Ramadan fra Gaza går som er rød tråd gjennom boka. Bestemor Fatheya måtte som 18-åring flykte fra Haifa under dramatiske omstendigheter da staten Israel ble opprettet i 1947. Familiens historie symboliserer palestinernes situasjon og kampen for selvstendighet ? et fritt Palestina. Det er en kamp som er blitt Erik Fosses egen..
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2015
Format Heftet
ISBN13 9788205480292
EAN 9788205480292
Genre Personlige beretninger
Omtalt person Erik Fosse
Språk Bokmål
Sider 463
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En kald jævel med et stort hjerte
Erik Fosse er nettopp kommet ut med sin nye bok En bok jeg har hatt stor glede av å lese. En bok jeg har blitt klokere av å lese, slik gode bøker skal være.
En kald jævel med stort hjerte syntes jeg beskriver Fosse godt.27.12 2009 var han i Gaza forbindelse med markeringen av årsdagen for det store angrepet på Gaza. Under markeringen ble Fosse angrepet av en forvirret psykisk syk mann og stukket i nakken med en kniv. Heldig for Fosse og heldig for oss brakk kniven mens den traff Fosse. Vanlige mennesker måtte sannsynligvis hatt psykiatrisk hjelp i ettertid, Fosse beskriver det hele med kirurgens øyne, et lite sår var alt. Det gjennomsyrer også hele boken til Fosse. Her er ikke noe føleri men beskrivelse av fakta, hva som skjedde, skadene, splintene, blodet. Det gjør etter min vurdering boka faglig solid.
Noe som er interessant i boka er hvor organisert Palestinakomiteen var de var på et tidlig tidsspunkt. Ikke nok med at de drev aktivitetsarbeid i Norge men de engasjerte seg tidlig med helsearbeid i konfliktområdene i Midt Østen. Det vi ikke må glemme er at på den tiden fantes det verken mobiltelefoner eller fax og Fosse beskriver godt hvordan han dro til Klassekampen for å bruke telexmaskinen deres. Erik Fosse tilhører en bestemt generasjon av leger og sykepleiere utdannet på 70-tallet. De ble engasjert i internasjonale spørsmål, særlig Palestina-tragedien, og mange av dem var tilknyttet partiet AKP (m-l). Mye kan en skylde AKPere for men en ting skal en aldri ta fra dem, de var noen dyktige organisatorer og det kan mange palestinere takke dem for. Fosse gjør et smart litterært grep i boka, han lar oss følge den palestinske Ramadan gjennom flere generasjoner. Gjennom dette får han formidlet den tragiske situasjonen til det palestinske folket. Men også det politiske historiske bakteppet for Palestina belyser Fosse sett ut fra hans synspunkter. Det hele er godt dokumenter med noter i boka slik at interesserte kan sjekke bakgrunnen for hans syn.
I boka beskriver Fosse i detalj flere medisinske behandlinger, av folk med skuddskader,splinter som har revet opp mager, hjernemasse som må suges ut. Dette er sterk lesning men nødvendig lesning fordi lidelsene til det palestinske folk ikke bare er teori men i mange tilfeller blødende sår.Det blir såpass intenst at en har mest lyst til å ikke se mens man leser. Men det er det bombeangrep handler om enten de rammer Gaza eller treffer en flyktningeleir i Libanon.
Jeg syntes Fosse i boka si får frem veldig godt at når det hele kommer til stykket så er det enkeltmennesker det handler om. En palestinsk mor, en far, en sønn en datter. Fosse får veldig godt frem dette i boka.
Et annet interessant tema Fosse belyser i boka men som han selvfølgelig ikke har noe svar på er hva som motiverer mennesker for å hjelpe. Humanisme, eventyrlyst, et brennende ønske om rettferdighet? Dette er en spennende lesning for alle som arbeider med solidaritet og som sikkert mange palestinaaktivister har stilt seg. Men Fosse tar oss også med til Afghanistan hvor han jobbet som lege under Sovjets okkupasjon. Her var er fattigdommen så intens og helsetilbudene så dårlige at selv en smertestillende tablett kunne være avansert behandling.
I boka får Fosse veldig godt frem at hans arbeid ikke har vært noe enkeltmannsarbeid, sterke flotte kvinner som er venner av Palestina som Ebba Wergeland og Eldbjørg Holthe blir berømmet av Fosse.
Men det finnes noen svakheter ved boka og det er navneoversikten som er ramset opp foran hvert kapittel. Hva og hvem disse personer er vet jeg ikke for det kommer dårlig frem i hvert kapittel. For palestinaaktivister er det sikkert kjente navn, for oss vanlige lesere bare navn. Kanskje har Fosse tatt dem med for å vise oss at dette ikke er noe enkeltmannsforetak han har bedrevet, kanskje for at også hylle dem som ikke havner i nyhetene.
For denne anmelder som ikke er noen Palestinaekspert har Fosse sin bok vært spennende lesningen solid dose kunnskap skildret av en kald jævel med stort hjerte.
Med livet i hendene
Erik Fosse
Gyldendal Forlag
Anmeldt av: Ketil Edmond Fjeld
Mammut nr: 582 ord.pris kr 399,- nå kr 149,- Norli Universitetsgata Oslo
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket