Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Til en av de store gårdene på Finnskogen, Valkola, kommer en gårdsgutt som stjeler den aldrende Valborgs hjerte. I Amerika får Amy en venninne blant indianerne. Venninnen har en bror som hun også treffer … Nils og Elin som nå bor i Oslo drømmer om småbruket de engang skal skaffe seg, kan drømmen noen gang bli virkelig? Daniel, sønnen til Taneli og Lina, som en gang drømte om å se hjemlandet og Finnskogen igjen, blir syk om bord på Amerikabåten. Gudsdrengen venter fremdeles på at Karin med den vakre stemmen også skal komme hjem fra Amerika. I denne sjette romanen om folket på Finnskogen beveger historien seg opp mot andre verdenskrig, og klasseforskjellene har ikke blitt mindre. Mange av de som vokser opp på Finnskogen lever i fattigdom og det blir ikke bedre da brorparten av dem blir kommunister og derfor også ofte nektes arbeid.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2015
Format Heftet
ISBN13 9788202477776
EAN 9788202477776
Serie Folket på Finnskogen. Mostamägg (6)
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål
Sider 492
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Den foreløpig siste boka om folket på Finnskogen, men håper det kommer flere! Folket er spredt både til Christiania og Amerika, men noen klamrer seg fast i skogen. Daniel er ventet hjem fra Amerika på besøk, og Karin teller også på knappene. Gudsdrengen venter og venter, noen tyr til flaska for trøst, mens andre møter kjærligheten sent i iivet. Britt Karin Larsen trollbinder igjen!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketBiblioteket er skogens søster, det finnes en ro der, man føler seg beskyttet, hyllene med bøker er som trestammer man går inn bak, i ly for andre blikk, og var det kanskje ikke trær de var, både hyllene og bøkene i dem, en gang for lenge siden ?
Gud tok fra oss fedrelandet da vi måtte forlate Finland, men han ga oss latteren for at vi skulle overleve! hørte Gertrud en gammel kone si en gang, en kone som hadde det så fattig at ingen skjønte hva hun hadde å le av.
... alle som er i stand til det sørger for bidrag til de eldre som trenger det, slik at de kan slippe det som for mange er den aller største skammen, å måtte motta fattighjelp. De som mottar slik hjelp mister retten til å stemme ved valg, for blant disse finnes jo også de dovne, og noen har vel bestemt at man ikke kan ta risikoen på at de dovne skal vinne et valg.
De eldre føler at livet er kort, men de unge føler kanskje at livet er enda kortere, at det ganske sikkert er slutt før de fyller femti, ja, kanskje alt før de er så gamle som førti, i hvert fall er alt det spennende og morsomme sikkert slutt, og kan det da lenger kalles et liv?
Da Lars og Anna var unge følte de sikkert det samme, og at de skulle bli virkelig gamle hadde vel ingen av dem tenkt seg. Men så er det i grunnen bare hylsteret som eldes, inni dem finnes ennå det barnet de en gang var, på godt og vondt, og barnets undring trenger man gjerne, men sårbarheten hadde man kanskje greid seg uten?