1997
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Diderots dialog, som i satirens form skildrer sedene under L'Ancien Regime (det mer eller midre uopplyste eneveldet), er bygget opp om begreper som dyd, last og nederdrektighet, heder og hykleri. Sannsynligvis skrev Diderot sin første versjon av boken i 1762, det samme året som Rousseaus Emile utkom, boken som forkastet encyklopedistenes kongstanke om systematisk kunnskapstilegnelse og rasjonell erkjennelse. Satirens form gav Diderot mulighet for å kvittere for mange av de forsmedelser han hadde lidd, men han publiserte aldri boken.
Omtale fra forlaget
Diderots dialog, som i satirens form skildrer sedene under L'Ancien Regime (det mer eller midre uopplyste eneveldet), er bygget opp om begreper som dyd, last og nederdrektighet, heder og hykleri. Sannsynligvis skrev Diderot sin første versjon av boken i 1762, det samme året som Rousseaus Emile utkom, boken som forkastet encyklopedistenes kongstanke om systematisk kunnskapstilegnelse og rasjonell erkjennelse. Satirens form gav Diderot mulighet for å kvittere for mange av de forsmedelser han hadde lidd, men han publiserte aldri boken.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1994
Format Innbundet
ISBN13 9788205222847
EAN 9788205222847
Språk Bokmål
Sider 146
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketBloom skriver om "The Aristocratic Age" (år 1321-1832):
- - - It is a span of five hundred years from Dante's Divine Comedy through Goethe's Faust, Part Two [1321-1832], an era that gives us a huge body of reading in five major literatures: Italian, Spanish, English, French, and German. In this and in the remaining lists, I sometimes do not mention individual works by a canonical master, and in other instances I attempt to call attention to authors and books that I consider canonical but rather neglected. From this list onward, many good writers who are not quite central are omitted.