Min sjette bok av Elif Shafak, og hun skuffer ikke denne gangen heller.
Dette er en velskrevet roman som binder sammen tre ulike liv gjennom tid og sted, med vann som et sentralt motiv. Handlingen strekker seg fra oldtidens Ninive i 640 f.Kr., via det viktorianske London i 1840, til Irak i 2014 og London i 2018. Gjennom disse epokene følger vi henholdsvis Arthur, en fattig gutt med enestående hukommelse, Narin, en jesidisk jente på flukt fra IS, og Zaleekhah, en hydrolog som bor på Themsen.
Her er temaer som historie, kulturarv, kolonialisme, ensomhet og miljøødeleggelser. Romanen imponerer med sin evne til å koble sammen fortid og nåtid, og vannets kretsløp fungerer som en effektiv rød tråd. Språket er rikt og billedlig, og karakterene er troverdige og nyanserte, selv om overgangene mellom tidsepokene til tider kan oppleves som noe brå. Dette er en bok som både underholder, lærer deg noe og får deg til å tenke. Jeg anbefaler den varmt til alle som liker historier som strekker seg over tid og rom, og som tåler å få hjertet sitt litt knust underveis.

Bøker kan ta oss med på reiser i tid og rom, og gi oss nye historier og perspektiver. Denne boken gjør akkurat det. Her flyter flere historier sammen fra historiske Mesopotamia til IS sitt forsøk på å etablere et kalifat. I sentrum står en forfulgt folkegruppe, Jesediene. Vi følger tre hovedpersoner som forteller oss noe om utstøttes kår, om pågangsmot i møte med krevende liv, og om vannets økologi. Vannet og elven er både fødested og grav, og vannets evige runddans er premiss for oss alle. Så burde vi ta bedre vare både på vannet, og oss selv. Det er en givende bok. Om noe skal pirkes på, kunne noen gjentagelser vært vasket vekk.

Bøker lest i 2025. Noe frivillig og noe via studier i nordisk.