Omtale fra forlaget

Edvard Munch er ikke bare Norges største kunstner, men også den eneste som har erobret en plass i den globale kulturen. Stormen forteller historien om en bråmoden kunstner som etter å ha satt Kristiania på hodet med grensesprengende malerier, inntar det europeiske kontinentet som en provinsiell kraft fra nord. Første bind følger Munch fram til 1902. Etter en oppvekst preget av sykdom og farsopprør fikk han sitt gjennombrudd med Det syke barn i 1886. De neste årene fartet han rastløst mellom Norge, Tyskland og Frankrike. Fra han tok opp penselen, levde Munch livet som i en storm der kunsten gikk foran alt. Det fikk kvinnene som elsket ham merke. Det samme gjorde familien han hele livet flyktet fra, men uten at han noen gang brøt nervebåndene som bandt dem sammen. I Stormen. En biografi om Edvard Munch har Ivo de Figueiredo gjennomgått kjente og nye kilder og skrevet et nært og storslagent portrett av den gåtefulle kunstneren og hans tid. «Stormen gir en følelse av oversikt over første halvdel av et kunstnerliv jeg tror mange av oss kjenner til stykkevis og delt. Det er bare å glede seg til fortsettelsen.» Knut Hoem, NRK (Terningkast 5) «Fremragende om Munch. (...) Gjennom dette vellet av stoff, myter og tolkningsmuligheter har den dyktige historikeren Ivo de Figueiredo med stø hånd og stor autoritet brøytet frem et livsløp som han tar leseren med på. Han er hele veien tett på sitt objekt, samtidig som han balanserer fint og alltid informativt mellom det intime nærbildet og den bredere historiske og kulturelle bakgrunnen for Munchs liv og virke. (...) Det bare å la seg imponere over Ivo de Figueiredos biografiske oversikt og litterære overskudd. (...) Det er blitt en fremragende biografi, og jeg gleder meg allerede til neste bind!» Sindre Hovdenakk, VG (Terningkast 5) «Velskrevet, solid og fengslende. (...) Ivo de Figueiredo tar oss tett på Munchs liv og virke som kunstner. Stormen er en velskrevet og fascinerende beretning om et kaotisk liv, et mangfoldig kunstnerskap og en stor maler (...). Marius Wulfsberg, Dagbladet (Terningkast 5) «Figueiredo viser seg som en veldig god formidler av kunsthistorie og malerisk særpreg og formspråk (...) Historikeren gjør i tillegg grundig rede for den kulturelle og samfunnsmessige konteksten Munch begynte å male i, og som gjorde det mulig for ham å lykkes. (...) Stormen er utsøkt skrevet, og Figueiredo lykkes godt med å formidle Munchs kunstneriske risikovilje samtidig som han beholder den nødvendige avstanden til biografiobjektet. Men mest av alt er boken et spennende byks for norsk litterær sakprosa.» Johanne Elster Hanson, Morgenbladet «Storartet Munch-biografi. Hver generasjon behøver sin Munch-biografi. Denne kommer til å bli stående langt inn i neste generasjon. (...) Forståelsen for Edvard Munchs oppbrudd fra en pietistisk bakgrunn, og hans egen frihetstrang, er dyp og empatisk. Innsikten i miljø, samtid, skiftende politiske betingelser og lynraskt skiftende trender på kunstens scene, kunne neppe vært bedre.» Fartein Horgar, Adresseavisen (Terningkast 5) «... et nytt og fascinerende portrett av kunstneren som ung mann. (...) I det hele tatt er dette en biografi som gjør mennesket Edvard Munch tydeligere, uten at kunstneren Edvard Munch skyves i bakgrunnen. Det er ingen liten prestasjon.» Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Boken gir en glimrende forståelse av hvilke samfunnsstrømninger som førte til at den unge Munch både ble genierklært og latterliggjort. (...) Å besøke Munchmuseet etter endt lesning ble en ekstra givende opplevelse. Jeg studerte de ypperste verkene til unge Munch med fornyet blikk og entusiasme.» Ingrid Åbergsjord, Aftenposten «Mesterlig om Munch. Stormen er svært godt skrevet. De Figueiredo skriver medrivende, og dveler sjelden for lenge ved aspekter av Munchs liv. Boken er rett og slett et underholdende stykke litteratur. (...) Dette er en særdeles god start på Munch-biografien, det er bare å glede seg til tråden tas opp igjen fra 1902 og fremover i andre bind, som utgis neste høst.» Varg Lukas Folkman, Dagens Næringsliv «Ivo de Figueiredos nye Munch-biografi er en begivenhet (...). Jeg la manuset fra meg bare da jeg måtte. (...) Med flyt, tempo og sans for anekdoter følger biografen den kronisk urolige, stadig mer alkoholiserte kunstneren fra by til by, fra miljø til miljø, fra rom til rom, fra bilde til bilde. (...) Sammen borger ingrediensene for en høyst leseverdig livsfremstilling. Straks jeg var ferdig med Stormen, begynte jeg da også å se frem til neste bind.» Kåre Bulie, Klassekampen «... dette er en vidunderlig leseopplevelse, den går ned på to dager eller én hysterisk lang en. (...) Det som først og fremst gjør de Figueiredos bok så vellykket, er måten han klarer å koke inn all kunnskapen, tidskoloritten og analysen ned til han kun sitter igjen med det absolutt mest nødvendige. (...) Det later til at Ivo de Figueiredo med Stormen...

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 2023

Format Innbundet

ISBN13 9788203363481

EAN 9788203363481

Serie Stormen (1)

Omtalt tid 1900-1945 1850-1899

Omtalt person Edvard Munch

Språk Bokmål

Sider 366

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

Bokomtaler

Tone H om Stormen av Ivo de Figueiredo:

21:10, 4. september 2024

«Edvard Munch fant aldri ro, heller ikke da blodet trakk seg tilbake fra netthinnen. Stormen i øyet oppsto ikke med lesjonen, den hadde fulgt ham fra barndommen og kom aldri til å stilne så lenge han levde. I brevene kommer han gang på gang tilbake til at han trengte å reise bort og finne et sted som kunne gi ham den absolutte og fullkomne hvile. Et slikt sted fant han aldri, av den enkle grunn at han alltid tok uroen med seg dit han dro. Livet gjennom levde han i et rastløst jag, hastende fra land til land, mellom byer, fra rom til rom, trapper opp og ned i sitt eget hus. Når han snakket, raste han av sted, tvunget av tankenes krappe sprang, det samme når han lot radernålen danse over kobberplaten, penselen over lerretet. I Munchs bilder finnes ingen ro, i kunstnerens øye er det alltid storm.»

Selv om jeg har lest bøker om Edvard Munch tidligere, er det mye av det Ivo de Figueiredo skriver om i biografien Stormen som var ukjent for meg. Edvard Munch ble født i 1863 og døde i 1944. Bind 1 tar for seg tiden frem til 1902 og ble utgitt i 2023. Bind 2 forventes utgitt i oktober. Jeg har lest bøker som Ivo de Figueiredo har utgitt før, og jeg hadde derfor forventninger til biografien.

Biografien er oppdelt i 8 kapitler og siste del av boken består av noter mv. Det er positivt at det i boken både er tatt med bilder av personer som det fortelles om og Edvar Munchs kunst, og at disse er plassert der de naturlig hører hjemme ift teksten.

Oppveksten og Edvard Muchs familie leste jeg senest om i boken til Torill Stokkan: Tante Karen. Kvinnen bak Edvard Munch. Det jeg kjente minst til var det ville bohemlivet han levde i Kristiania, Berlin og Paris.

«Landet Edvard Munch ville bli kunstner i, var en provins i Europa, en nasjon som etter frigjøringen i 1814 måtte bygge sine institusjoner fra grunnen. Utfordringen for den ferske nasjonen var å finne en identitet i spenningen mellom det antatt norske og en europeisk kulturarv man på samme tid ville tilhøre og avgrense seg fra. I Munchs barndom var Norge blitt en moderne nasjon på de fleste områder. Unntaket var i kunstformer som teater og bildekunst, der en institusjonell fattigdom fortsatt gjorde seg gjeldende etter århundrene med dansk styre. Så sent som i 1870-årene var Norge et land med kunstnere, men uten noe kunstliv å snakke om. Her fantes ikke noe akademi med tunge tradisjoner, ikke noe kunstmuseum verdt navnet. Markedet var magert, mesenene få. Kritikerne manglet tyngde og publikum dannelse. «

På Høstutstillingen 1884, som var tredje i rekken, bidro Munch med maleriet Morgen. Bidraget var et av to skandaler på utstillingen:

«For oss som er født og formet lenge etter bruddet med de gamle skjønnhetsnormene, er det ikke lett å forstå forargelsen Morgen vakte i samtiden. Hvordan kan man unngå å se følsomheten i måten Munch utforsker morgenlyset i veggens blåtoner på, hvordan det gror i bomullsstoffene i gardinene, duken og jentas klær. Roen i bildet, den sakrale stemningen i det hverdagslige motivet av tjenestejenta som tar imot morgenen, hånden som berører armen, den nakne foten; det er som om hun trenger å stadfeste sitt nærvær i verden, et øyeblikk, før hun reiser seg og tar fatt på en ny arbeidsdag. Omtrent som Munch. «

På slutten av livet var Edvard Munch berømt og formuende. Han er relativt berømt når vi forlater han i første bind, men formuende var han ikke. Han fikk solgt lite av kunsten han laget og var stadig på tiggerstien etter penger. Det var ikke gratis å reise mellom Kristiania, Tyskland og Paris og transportere med seg kunst til utstillinger. Til slutt en smakebit fra om boken om hans forhold til alkohol på dette tidspunktet:

«På nyåret 1900 gjorde han et par forsøk på å reise til Lillehammer og Kristiania for å teste formen. Det falt ikke heldig ut — «jeg tåler ikke Iænger cafeer og byer». Han kunne like godt ha skrevet at han ikke lenger tålte å drikke. Alt tyder på at han gjennom årene hadde utviklet et alvorlig alkoholproblem, og det er åpent i hvilken grad nerveproblemene etter hvert var blitt et spørsmål om ren og skjær alkoholisme. Ifølge ham selv begynte han ikke å drikke noe videre før etter fylte 28 år, det vil si under stipendreisene til kontinentet. Deretter fulgte Ferkel-årene, kafélivet i Paris og vennskapet med dedikerte alkoholister som Przybyszewski. Munch drakk for å roe nervene og føle seg sterk, som andre folk. Etter hvert ser han ut til å ha tydd til drikkingen som en del av det kunstneriske arbeidet, som et middel til å oppnå den samme sanseoverskridende tilstanden som sykdommen og spillegalskapen hadde gitt ham. Hva som enn drev ham, måtte han snart tømme en flaske vin for overhodet å klare å ta fatt på dagen. Det var et farlig spill, men problemet var ikke bare mengden, men hvordan rusen kom til å arte seg. Mens alkoholen i unge år gjorde ham avslappet, i høyden rørete og uvøren, kom den med årene til å hisse ham opp: «Der fulgte ingen normal træthed — men det gik over til ubeherskethed», bekjente han senere, «og min hjerne var febrilsk virksom — der hændte meget — jeg senere ikke forstod.»

Godt sagt! (1) Varsle

×

Varsle om et upassende innlegg

Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.

Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?

Svar

Tine Sundal om Stormen av Ivo de Figueiredo:

18:27, 7. november 2023

En spennende skrivemåte, og fine vinklinger gjør denne biografien til noe for seg selv

Godt sagt! (0) Varsle

×

Varsle om et upassende innlegg

Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.

Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?

Svar

Sitater fra dette verket

Bjørg L. siterer Stormen av Ivo de Figueiredo (side 259)

22:08, 20. februar 2024 Ingen har det som favoritt.

Tilbake i Åsgårdstrand kunne Munch vie seg fullt til ensomheten, arbeidet og helsen. Han var riktig så produktiv, tok kinin, arsenikk og jern, og vurderte å unne seg et gytjebad.

Godt sagt! (5) Varsle

×

Varsle om et upassende innlegg

Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.

Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?

Svar

Bjørg L. siterer Stormen av Ivo de Figueiredo (side 282)

08:29, 20. februar 2024 Ingen har det som favoritt.

Glemskheten hans ble legendarisk; på samvirkelaget kunne han dukke opp med hyssing knyttet rundt alle fingrene på venstre hånd for å huske noe han likevel hadde glemt.

Godt sagt! (1) Varsle

×

Varsle om et upassende innlegg

Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.

Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?

Svar

Bjørg L. siterer Stormen av Ivo de Figueiredo (side 287)

08:48, 20. februar 2024 Ingen har det som favoritt.

Da annengenerasjonens kunstnere tok fatt på byggingen av en moderne norsk kunstinstitusjon 20 år tidligere, inngikk de fra første stund i forhandlinger med staten. Resultatet var en egen norsk kulturmodell, vidt forskjellig fra den franske, med en progressiv kunstnerstand som sammen med kunsteksperter og museumsfolk langt på vei styrte kunstlivet i statens navn gjennom tildeling av kunststipender og innkjøp til statens eget museum. For en avantgardist som Munch var dette avgjørende: Selv om en mesen som Olaf Schou var viktig nok, var det staten som til syvende og sist garanterte for hans anerkjennelse og kunstneriske frihet.

Godt sagt! (1) Varsle

×

Varsle om et upassende innlegg

Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.

Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?

Svar

Bjørg L. siterer Stormen av Ivo de Figueiredo (side 282)

08:24, 20. februar 2024 Ingen har det som favoritt.

De få gjestene han inviterte hjem, glemte det sent. Nils Kjær, for eksempel, hadde knapt kommet innenfor døren før han falt så lang han var. «Det er sant», utbrøt Munch, «jeg mistet et speilegg på gulvet, og glemte å ta det opp.»

Godt sagt! (0) Varsle

×

Varsle om et upassende innlegg

Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.

Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?

Svar

Bjørg L. siterer Stormen av Ivo de Figueiredo (side 282)

08:27, 20. februar 2024 Ingen har det som favoritt.

Munch hadde vært en reisende i hele sitt voksne liv, og selv som huseier levde han i en tilstand av kaos og oppbrudd. Kona til Nils, Margrete Kjær, innså at hun var kommet til et ungkarshjem da verten tilberedte fiskemiddagen ved simpelthen å skjære fisken over der innvollene sluttet, før han slengte den nederste delen i kjelen,

Godt sagt! (0) Varsle

×

Varsle om et upassende innlegg

Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.

Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?

Svar