Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Denne diktsamlingen er formet som en samtale mellom forfatteren selv og den japanske forfatteren Haruki Murakami. De snakker blant annet om å leve enkelt, om Raymand Carver, om søvn, om barn og om handlekraft.
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2010
Format Heftet
ISBN13 9788202341541
EAN 9788202341541
Språk Bokmål
Sider 73
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
noen ganger / (sier Haruki) / virker det som om du tar mørket for gitt / og lyset ikke helt på alvor / det må du nok gjøre noe med
men det at ikke alle er tilstede
betyr ikke nødvendigvis at noen mangler
vi snakker om å leve enkelt
jeg liker å legge meg tidlig
og jeg liker å stå opp tidlig
(sier Haruki)
og jeg liker å leve det du kaller
et ganske beskjedent liv
jeg treffer ikke venner ofte heller
jeg har kanskje ikke så mange venner
jeg går ikke ut så ofte heller
jeg vet stort sett på forhånd
hvordan dagene mine blir
i syv år
var jeg våken når andre sov
og sov når andre var våkne
litt som du?
så gjorde jeg noen forandringer
jeg flytta til et rolig strøk
jeg fant noen rutiner
jeg bestemte meg for hvordan verden ikke lenger
skulle være
men ikke fordi jeg hadde fått nok av den
jeg trenger verden jeg
som alle andre
men jeg trenger ikke at verden
skal trenge meg
skjønner du?
du vil at alle skal like deg
du anstrenger deg for å bli likt av alle
også i selskap med de du ikke liker
gjør du det du kan
for at de, om ikke du, skal tenke:
fin fyr
bra mann
jeg kunne godt være litt mer
sammen med ham
men du kan ikke holde på sånn
du kan bare ikke fortsette
i den tro
at alle verdens mennesker
en dag
eller morgen
skal klemme deg
en etter en
og finne seg
hver sin plass
i det livet du lever
å være ung
er å ha plass til mye
å være voksen
er å ha plass til seg selv
det er ganske fantastisk
vi snakker om dumme spørsmål
vet du hvem
Toshihiko Seko er?
(sier Haruki)
han har løpt maraton i OL
og trener det japanske
løpelandslaget
og jeg intervjua ham en gang
like etter at han la opp
hender det, spurte jeg
at en løper av ditt kaliber
ikke har lyst til å trene?
gruer seg til å løpe?
heller vil sitte stille og
slappe av?
Seko så på meg en god stund
så sa han: det skjer
hver dag
vet du hvem
Lukas Moodysson er?
(sier jeg)
har du lest bøkene hans?
jeg intervjua ham en gang
i forkant av en utgivelse
vi snakka om Gud og
verden og
alt som skjer og
hva det gjør med oss og
så mye vi tenker og
så lite vi gjør og
så dumme vi er og
jeg spurte om han heller
hvis han kunne velge
ville levd et vanskeligere liv
så vanskelig at det ble enkelt
at det ikke var annet å tenke på
enn å tigge og
flykte og
skaffe seg mat
han svarte:
et vanskeligere liv?
nei
en gang
spurte jeg kona
(sier Haruki)
om hun trodde
som jeg gjorde
at serveringjenta
vi spiste middag ute
gikk uten bh
jeg mente ikke noe med det så klart
jeg hadde ikke lyst på henne
jeg bare syntes det var litt
upassende
en gang
på ferie med hun som
var jenta mi den gang
(sier jeg)
sykla ei anna jente forbi oss
prikk lik henne
men med veldig store bryster
så du?
(sa jeg)
var ikke det deg
med muger?
men jeg forsøker jo
å svare også
i livet mitt i alle fall
jeg får masse spørsmål hele tida
og svarer som om jeg ikke har gjort
noe annet
men når jeg skriver
er jeg et spørsmålstegn
jeg ser på noe
som jeg vet godt hva er
og tenker:
hva er det der?
vet du hva
jeg liker best av alt?
(sier Haruki?)
å ligge
i pysjen
i senga
ved siden av kona mi
og hun spør
som hun ofte gjør
sover du?
noen ganger
er jeg våken nok til å svare
neida, hva er det
mens andre ganger
har jeg allerede sovnet
borte
og jeg forestiller meg
at hun ser og ser på
den sovende kroppen min
og venter på svar
det kan
jeg tenke på
hele dagen
P.S. hvis du vil
hvis du vil skrive romaner
(sier Haruki)
må du legge deg litt før ni
og stå opp litt før fire
så tømmer du hodet
helt blankt
så skriver du det som kommer
det som fyller deg
av seg selv
du kan holde på i fire, fem timer
så tar du deg en løpetur
eller svømmetur
du trenger krefter
så kan du lese litt
spise middag
slappe av og
legge deg litt før ni
og stå opp litt før fire
blanke ut igjen
ta imot
noen ganger tar det seks måneder
noen ganger et år
noen ganger to
hvis du vil skrive romaner