Da var det tilbake til å lese YA-bøker. Yay! For dere som ikke vet det betyr YA young adult :) Jeg har hatt Daughter of Smoke & Bone stående i hylla mi ganske lenge. Over ett år... Endelig bestemte jeg meg for å begynne på den. Jeg har hørt veldig mye bra om boka, og den er til og med oversatt til norsk, Mørk engel. Grei nok oversettelse. "Datter av røyk og bein" høres litt teit ut, så jeg er glad de ikke oversatte tittelen til det...

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente av boka da jeg begynte på den. Jeg hadde egentlig bare hørt at den var bra, og at Karou, hovedpersonen, hadde blått hår. Jeg trodde at det var en helt vanlig fantasybok med typisk kamp mellom det gode og onde. Jeg hadde både rett og galt. For det første er det ingen av sidene som er typisk gode eller onde. Du får historien fra begge sider, og det gjør at du forstår at begge sider kan ha rett. Det virket veldig sannsynlig, og det var lett å se at konflikter kan bli presentert på forskjellige måter etter som hvem som forteller om konflikten. Det gjorde spesielt inntrykk på meg siden jeg nå har jobbet med samfunnsfagpresentasjon om den kalde krigen til eksamen. Jeg kunne se likhetstegn, på en måte...

En ting som kom som et sjokk på meg var hvor mye fokus det var på kjærlighet. Jeg hadde ikke sett for meg at det var en kjærlighetsroman og var ikke forberedt på det. Vanligvis synes jeg at det kan fungere som et fint tillegg til historien, men her synes jeg det ble litt for mye fokus på det. Jeg ville heller høre mer om verdenen og historien rundt konflikten Karou havnet midt oppi.

Ellers likte jeg boka veldig godt. Historien var spennende og det at Karou ikke visste hvem hun var i begynnelsen, likte jeg godt. Det var interessant å lese om at hun fant ut mer om seg selv og om verdenen hun kom fra. Engler, demoner og chimaeraer... Jeg synes det var en ny tvist på fantasysjangeren. Det er ikke mange bøker jeg har lest som handler om engler og demoner. Jeg synes det er spennende med nye vinklinger innenfor fantasy. Det er en sjanger man kan gjøre omtrent hva man vil i...

Språket i boka er veldig godt. Laini Taylor skriver veldig vakkert, og beskrivelsene hennes er nydelige. Spesielt måten hun beskriver Praha. Jeg fikk veldig lyst til å dra til Praha selv. Det hørtes ut som en veldig vakker by. Det er en av grunnene til at jeg likte begynnelsen bedre enn slutten. Det var mer om Praha i begynnelsen :) I tillegg likte jeg delene om Karou bedre enn dem om Madrigal...

Jeg likte Daughter of Smoke & Bone veldig godt og anbefaler den! Jeg har allerede startet på bok nummer to, Days of Blood & Starlight, og jeg gleder meg til å lese bok nummer tre, den siste, Dreams of Gods & Monsters.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Nå har jeg hatt denne serien utrolig lenge, og jeg synes det var litt flaut at jeg fortsatt ikke hadde lest noen av bøkene i serien enda. Så jeg begynte å lese Daughter of Smoke & Bone, mest for min egen del, fordi jeg synes det ble litt for dumt at jeg ikke hadde lest. Hvorfor har jeg ikke lest boka tidligere? Det aner jeg rett og slett ikke. Jeg har kanskje ikke vært i humøret til å lese den, men endelig var jeg det, og jeg var ikke skuffet.

Jeg liker veldig godt hvordan boka tar for seg bakgrunnen til Karou, den rare jenta med det blå håret. Det skaper et mysteriet som jeg må til bunns i med en gang. Jeg har lyst til å finne ut av hvem Karou er, så derfor hadde jeg alltid lyst til å lese videre. Da den store hemmeligheten endelig kom fram, må jeg si at jeg ble ganske overrasket, men alt ga mening. Alt hadde en sammenheng, og jeg synes det var utrolig spennende å få vite om fortiden til Karou, og Laini Taylor har gjort en utrolig god jobb med å finne på alt dette her. Alt virker utrolig godt gjennomtenkt, og jeg har nesten ingenting jeg ikke er fornøyd med.

Once upon a time, an angel and a devil fell in love.

It did not end well.

Men jeg likte ikke så godt romansen som gikk gjennom boka. Den virket ikke helt ekte, fordi vi får jo ikke noe særlig kommunikasjon mellom de to karakterene. Det er bare en "kraft av kjærlighet" som binder dem sammen, og derfor var jeg ikke hundreprosent for at de skulle være sammen, siden det skjedde på et blunk. Plutselig, etter en dag, så var de sammen. Selv om masse av det blir forklart senere i boka, så synes jeg fortsatt det ikke virker troverdig. Ja, ja, det mener jeg.

I min mening, er den første delen av boka best, fordi jeg likte veldig godt den mystiske delen av boka. Det var utrolig interessant å lese om denne nye verdenen, og derfor synes jeg at det var mer spennende å lese om Karou enn Madrigal.
Dessuten, synes jeg ikke at boka hadde noe særlig høydepunkt; hele boka gikk i samme tempo, og det var ikke mye spenning. Derfor følte jeg at det var noe som manglet, og jeg håper den neste boka er bedre i den forstand.

Eegentlig er jeg mest glad for at jeg endelig leste Daughter of Smoke & Bone. Jeg likte boka veldig godt, og jeg gleder meg til å fortsette på serien en gang. Men akkurat nå har jeg lyst på en liten pause fra Karou og Akiva. Jeg føler rett og slett for å lese noe annet akkurat nå, men jeg håper jeg kan lese neste bok, ihvertfall i år.
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Fikk anbefalt disse på en e-postliste fra bibliotekarer

Bøker jeg har lest i 2017