Obs! Dette er en anmeldelse av en oppfølger, og den kan inneholde spoilere i forhold til første bok.

I denne oppfølgeren til Våk over meg fortsetter historien om Kate, Vincent og de andre. Etter en dramatisk slutt i forrige bok har numaene blitt underlig stille. Det er ikke bra, for numaene er ikke akkurat av den rolige typen, og mye tyder på at de har organisert seg mer siden sist. Det er alt annet enn bra. Ryktene svirrer om at de organiserer seg internasjonalt. Violette og Arthur, de to gjengangerne som erstatter tvillingene Charles og Charlotte, har sine kontakter og holder øye med hva som skjer i et litt større perspektiv. Kate er deppa over å miste Charlotte, men finner en ny venn i Violette. Samtidig driver Vincent med et eller annet muffins, og Kate mistenker at det har å gjøre med at hun ikke vil at han skal dø med jevne mellomrom. Utsetter han seg kanskje for fare? Det var jo ikke det hun ville. Siden han nekter å fortelle henne hva han egentlig driver med, bestemmer hun seg for å undersøke litt på egen hånd. Kanskje det finnes en tryggere måte å trosse gjenganger-ritualene på.

Eller kanskje hun ender opp med å gjøre alt verre…

Forfatteren holder samme kvalitet som i bok nummer én oppe. Det vil også si at de samme svakhetene følger med. Positivt først: Dette er en interessant mytologi. Gjengangere i Paris. Plottet er fortsatt jevnt over ganske så spennende. Men fortsatt er det i overkant mange vakre mennesker, som jeg tok opp i omtalen av den første boka. Det har heldigvis blitt færre av dem her, og med litt flaks er det enda færre i neste og siste bok. Jeg synes det er trist at det er en skikkelig mangel på litt mer ordinære mennesker, og at utseende fremheves som så viktig. Alle de “gode” er også vakre. Godhet=skjønnhet. Det blir så klisjéfylt. Jeg skulle ønske forfattere holdt seg for gode til sånt, det er en så voldsomt gjennomprøvd klisjé. Men som sagt, det er bedre i denne enn det var i forgjengeren. Jeg mistenker riktignok at det bare er fordi de fleste karakterene ble introdusert der. De nye karakterene her får samme skildring som de “gamle” fikk i bok èn. Kunne ikke andre kvaliteter få stå på egne bein? Kunne ikke karakterene ha vært gode uten å være overjordisk vakre?

De av dere som liker litt småsvulstig og intens romantikk har mye å hente i denne serien. Det treffer ikke meg, og jeg setter det litt i halsen når det blir for mye av det gode. Jeg har sagt det uttallige ganger før, og jeg sier det igjen: det er på grunn av dette at jeg ikke kommer helt på godfot med sjangeren. Her er det uten tvil jeg som er problemet og ikke boka, for det er tross alt snakk om paranormal romance. De av dere som liker store ord, våte kyss, fine kjoler og å vandre hånd i hånd gjennom gatene i Paris i måneskinn har MYE godt i vente i denne serien! Og for the record: dette er uskyldige greier, altså, om dere lurer på om det egentlig er ok at trettenåringen i huset leser den. Ja, det er det.

Slutten tok litt pusten fra meg, og jeg vet sannelig ikke hvordan dette kommer til å gå. Jeg får egentlig ikke sagt noe mer enn det uten å spoile innholdet, så jeg får stoppe der. Faktum er nok at jeg blir nødt til å lese neste og siste bok også, som kommer i 2013. Til å skrive i en sjanger jeg sliter med, har Amy Plum i veldig stor grad klart å fenge meg. Det er bare å ta av seg hatten for det. Om du liker sjangeren, vil jeg si at denne serien er et must. Om du aldri har prøvd sjangeren, må dette være et fint sted å begynne for å gi deg et godt inntrykk.

Denne omtalen ble først publisert på bloggen min, og jeg har fått boka fra forlaget i bytte mot en ærlig anmeldelse.

med forfatters idylliske beskrivelser av Paris, så fikk jeg veldig lyst til å dra dit selv. Jeg ble faktisk veldig sulten og kaffetørst der jeg satt å leste boken i lesesalen på biblioteket. Selve boken derimot var noe kjedelig, men likevel gjennomtenkt. Litt vel sukkersøt kjærlighet med beskrivelser som ikke var helt "holdbare" for min del, ettersom det ble litt vel urealistisk. For mye klisjé, men konseptet var bra. Ikke det beste jeg har lest, men likevel kommer jeg til å lese nr.3 av ren nysgjerrighet etter denne bokens spennende avslutning.

Serie: Revenants, bok 2
Forfatter: Amy Plum
Utgitt: 8. Mai 2012
Språk: Engelsk

Inneholder spoilere, avsløringer, for de som ikke har lest den første boka i serien. Den første boka "Die For Me" er anmeldt her.

Vincent og Kate er sammen, men forholdet er ikke lett. Trangen hans til å dø for andre forsetter å komme, og begge leter etter måter som kan gjøre det lettere for dem. Vincent mener han har funnet en måte som vil fungere, men Kate er bekymret for Vincent blir bare svakere og svakere. Hun tar saken i egene hender og oppsøker gamle slekter meg glemt kunskap. Samtidig flytter det to nye personer inn i revenants huset, og tar plassen til tvillingene. De er eldgamle og her for å dele kunnskap om de onde Numa som truer byen. Kate vet ikke helt om hva hun skal synes om disse og måten de prøver å hjelpe på.

Karakterene fra forrige bok er med, og det er lite utvikling mellom disse. Ingen nye forhold, men vi blir litt bedre kjent med noen av figurene. De to nye renevantsene er tusen år gamle og mystiske. Hun ene er liten, prippen men blir fort venner med Kate. Han andre virker til å mislike at Kate skal få vite ting om renevants, når hun bare er et menneske. Det oppstår små konflikter mellom Kate og de ny innflyttede gjennom boka.

Numa banden, de onde renevantsene, har vært i skjul i lengre tid. Ingen har hørt noe om dem fra før deres forrige leder ble drept av Kate og vennene hennes. Hvem vet hvor de skjuler seg og hva de planlegger? Det går rykte om at de har en ny sjef som planlegger å endre deres verden.

Kate legger også ut på et egent tokt for å redde forholdet mellom henne og Vincent. Hun har ikke troen på metoden Vincent bruker fra å holde seg fra å dø, og hun klarer ikke se han dø gang på gang. Hun oppsøker gammle skrifter som refererer til en familie med magiske krefter og glemt kunnskap. Kan de hjelpe henne, og vil hun i de hele tatt nå der i tide?

Boken var utrolig spennende, samtidig som den var søt og hjerteskjærende. Kate og Vincent sliter med å finne en ”kur”, men det er ikke med på å svekke forholdet deres. De er søte sammen og en av grunnene til at jeg forsatte å lese denne serien. Det er mer spenning og kjemping i denne boken enn forrige, noe jeg er takknemmelig på. I slutten fikk vi oss også to store overaskelser, den ene verre en den andre. Så vær klar for en åpen slutt. Klør etter å få kloa i den neste boka i serien.

Dette er bok nummer to i Våk over meg- triologien. Vi følger fortsatt søstrene Katie og Georgia og livet deres i Paris. Katie og Vincent sitt forhold utvikler seg stadig, og Katie blir etterhvert opptatt av å finne ut mer om hvordan forhold mellom gjengangere og mennesker fungerer for andre. Dette at Vincent egentlig er veldig gammel men samtidig holder seg ung i genrasjoner blir veldig vanskelig for henne, natulig nok.Vi følger Katies søken etter informasjon rundt dette, og det fører henne opp i farlig situasjoner.
Jeg liker fortsatt godt å følge dette forholdet mellom Katie og Vincent, og jeg liker godt vekslingen mellom den virkelige verden og den overnaturlige. Boka har en overraskende slutt, noe som gjør at jeg også kommer til å lese den tredje boka i Våk over meg- serien

Romantiske fantasy bøker jeg selv har lest.