2018
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
"I stedet for å reise kan man bli på kontoret og se for seg hva som kan ha skjedd. Har du lest om en klemulykke så har du lest om mange, spre dem utover, bruk det du har. Et lem kommer i klem, personskade, behandling, ute av arbeid, ferdig. Det er uansett ikke plass til å skrive så omstendelig om omstendighetene, det er heller ikke tid, ved å tolke meldingene spares både tid og penger, slikt settes pris på, så lenge hendelsen føres inn, så lenge jobben blir gjort."
Kvinnen som er hovedperson i Marie Landmarks debutroman "Hendelser uten navn", jobber med å undersøke arbeidsulykker på fabrikker og skipsverft. Hun bor i sin egen, luftige leilighet som hun forsøker å fylle med grønne planter. Hun trives på det velordnede kontoret sitt. Bak seg har hun en rekke flyktige relasjoner til menn. Etter en ulykke på et verft på Vestlandet, der rapportene om hva som hendte spriker, blir hun sendt til ulykkesstedet for å utføre tilsyn.
Språket i denne romanen har et stort register, fra poetisk og billedlig til byråkratisk, rapporterende og minutiøst beskrivende. Forfatterens sans for det motsetningsfylte og disharmoniske finner man igjen i innholdet, som i kontrasten mellom beskrivelsene av groteske arbeidsulykker og skjønnheten i det industrielle landskapet med sine ferger, dokker, fraktskip og kraner.
"Hendelser uten navn" er en roman om isolasjon og utenforskap, om å holde andre menneskers virkelighet på avstand og samtidig distansere seg fra seg selv, i en verden der ansiktsløse fremmedarbeidere trekker det korteste strået.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2017
Format Innbundet
ISBN13 9788249518524
EAN 9788249518524
Språk Bokmål
Sider 207
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En god idé plettfritt utført om en kvinne som jobber med å skrive rapporter om arbeidsulykker, på nærmest autistisk vis leter etter og kjøper planter til leiligheten sin og har menn som kommer og går hos henne. Utenforskap, menneskelig og emosjonell distanse, tomhet. Med knappe setninger uttrykkes stor dybde og synes det er spesielt godt sett hvordan hun ganske nytteløst prøver å strekke seg ut mot andre mennesker uten å vite helt hvordan eller å ha noe å snakke med dem om, fra bak sitt plettfrie ytre
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketKapteinen står alene på broen som den eneste som snakker norsk om bord, men det synes ikke utenpå, det synes ikke langt ute på havet hvordan rederiene kutter kostnader ved å leie inn utenlandske arbeidere, gjerne filippinere og portugisere, at det ikke er sveler i messa deres, at det ikke utbetales pensjon eller feriepenger, at kapteinen står alene på broen og ser utover havet på storskjermen, er flagget ut.
Jeg må finne noe annet å drive med, må være interessert for å være interessant. Spill er vanskelig å spille alene, det er vanskelig å spille sammen med andre, jeg kan jo la være, leser bøker i stedet, de som står i bokhyllen, for eksempel kokeboken.
Det ble ikke sånn jeg hadde tenkt det våken om natten før dette møtet, om morgenen mens jeg barberte leggene, han smakte fisk og gammel fyll, insisterte på å se meg i øynene mens han kledde av seg, det var sommerferie og ingen andre å melde.
Jeg møter blikkene til alle hvis jeg vil, kan finne en blant dem, man vet jo aldri, en dag treffes de som skal bety noe for noen, bli værende, det kan skje hvor som helst, det gjelder å følge med, se nøye etter, bruke leppestift hver dag.