Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
21 år gammel ble hun internert i Tyskland med foreldrene og søsknene. Hun besøkte Sachsenhausen og andre konsentrasjonsleire for å oppspore nordmenn og fikk bygget opp et uvurderlig fangearkiv. Wanda Heger har, i samarbeid med Guri Hjeltnes, nedtegnet sin sterke historie i Hver fredag foran porten. «Alt dette – både krigsinnsatsen i sin farefulle gru, de psykologiske spenninger i familien, samt skjebnemønsteret under – er åpent avdekket i Wanda Heger/Guri Hjeltnes’ fabelaktige bok.» Hans Fredrik Dahl, Dagbladet Wanda Heger (f. 1921) fikk i 1995 Ridderkorset av St. Olav for sin innsats for fanger i flere konsentrasjonsleire under 2. verdenskrig. Hver fredag mellom 1942 og 1945 sto hun utenfor porten til Sachsenhausen med mat til fangene. Skrevet om Hver fredag foran porten: «En vakker bok om en helt unik krigsdåd… Dere bør ikke gå glipp av Hver fredag foran porten.» C.C., Morgenbladet «Boken har vunnet en konkurranse om beste dokumentarbok arrangert av Gyldendal. Det har den sannelig fortjent.» Einar Disen, Aftenposten «I tillegg er denne hjertevarme boka også virkelig spennende… Det er rett og slett en fabelaktig bok.» Tor Egge, Rogalands Avis «Wanda Heger har formået at beskrive steder, mennesker, lugte, indtryk, landskaber, miner, bombninger, tilflugtsrum, hele den daglige tilværelse på en måde, så læseren lever med.» Annelise Vestergaard, Jyllands-posten
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2005
Format Innbundet
ISBN13 9788205340930
EAN 9788205340930
Serie Norge 1940/45: De sterkeste krigshistoriene
Omtalt tid 1939-1945
Språk Bokmål
Sider 260
Utgave 3
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Forfatteren hørte til de internerte - fanget, men likevel en priviligert gruppe nordmenn i Tyskland 1942-45. Hun brukte sin relativt frie stilling og språkferdigheter til å sette i gang et arbeid for å hjelpe og oppspore landsmenn i fangeleirer og fengsler. Alt dette er levende og spennende fortalt 40 år etter (Boka ble først utgitt 1984). For leseren skaper det noen problemer. Hva er dokumenterbare fakta, og hva er nødvendigvis rekonstruert eller diktet opp i ettertid? Wanda Heger har heldigvis notater, brev og andre beretninger fra 2. verdenskrig å støtte seg til slik at grunnleggende fakta om den fantastiske redningsoperasjonen kan dokumenteres.
Boka fargelegges ellers med fortellinger fra familielivet på en herregård i landsbyen Gross Kreutz utenfor Berlin. Og om hennes første møter med Bjørn Heger -- som hun seinere giftet seg med -- i et fengsel i et utbombet Berlin.
Fordi boka er skrevet på 1980-tallet, kan hun også tillate seg et mer nyansert syn på de alliertes bombing av sivile mål i Tyskland. Det førte til tap av mange menneskeliv også blant krigsfanger mot slutten av krigen. (Se også W.G. Sebald: Luftkrig og litteratur, Oslo 2007) Men naziregimets overgrep mot fangene i konsentrasjonsleirene gjør likevel større inntrykk, også i Hver fredag foran porten.
Boken kom ut på 1980-tallet. Ble lest omtrent samtidig med bøker om Holocaust og Sachnowitz og var veldig engasjerende om jenta som var internert med sine foreldre i Berlin under krigen, og børset mat og opplysninger i konsentrasjonsleire.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketEgentlig var det umennskelig, men vi syntes den gangen det var som det skulle være, -- de små travle britiske flyene som pepret alt og alle, flyktningestrømmene, småbilene, oksekjerrene. De var våre allierte, og vi hadde bare gode tanker om dem, mens vi lå i grøften for å unngå kulene deres.
Vi var fanger en del av oss -- internerte. Vi var en tilfeldig sammenkastet gjeng av mennesker som var strandet i Tyskland. Vi hadde en viss mulighet til å bevege oss fritt -- og utnyttet denne aksjonsradiusen maksimalt.
På ingen måte var vi bedt om å gjøre innsats av noen. Vi var slett ikke «nedsatt av noen ansvarlige myndigheter», som «komitéer» vanligvis er, med medlemmer valgt ut fra personlige forutsetninger og -- med et «mandat».