Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Kafkas dagbøker er litterære kladdebøker, fulle av utkast til fortellinger, romankapitler og dialoger, men de er også refleksjoner over det å skrive. Hvorfor skriver en forfatter dagbøker? Hvorfor skriver han over-hodet? Hvorfor ligger han våken om nettene? Hvorfor klarer han ikke å skrive? Med ikke så lite selvironi skildrer han de mer eller mindre prosaiske årsakene til at arbeidet kryper så gudsjammerlig sakte fremover. Det skrivende jeg må vente, vente til arbeidstiden er over, vente til middagen er fordøyet, vente til F. er ute av blodet, brevene til Milena og Max er skrevet, vente til stillheten har senket seg over Praha, vente til natten har forvandlet Franz Kafkas gutteværelset til den skrivende K.s fengselscelle.
Forlag Bokvennen
Utgivelsesår 1999
Format Heftet
ISBN13 9788274880993
EAN 9788274880993
Genre Klassisk litteratur
Omtalt tid 1900-1945
Omtalt person Franz Kafka
Språk Bokmål
Sider 125
Utgave 2
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Tillater meg å utnevne denne til verdens morsomste dagbok.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketEn fordel med å skrive dagbok består i at man med beroligende klarhet blir bevisst de forandringer man uopphørlig underkastes, som man også i alminnelighet naturlig nok tror på, aner og innrømmer, som man imidlertid ubevisst bestandig fornekter når det blir spørsmål om å tilegne seg håp eller ro fra en slik innrømmelse.
Når jeg setter meg ved skrivebordet, føler jeg meg ikke bedre enn en som faller og brekker begge bena midt i trafikken på Place de l'Opera.
Føler meg mer fri og ledig om dagen, halvt tilfreds, er mer til nytte på kontoret, mulighet til å snakke med mennesker. - Nå store smerter i knærne.
Jeg har ikke kraft til en eneste setning. Om det bare hadde dreid seg om ord, om det bare hadde vært nok å skrive ned et ord og man så kunne vende seg bort i trygge forvissning om å ha fylt ordet fullstendig med en selv.
Det særegne ved min inspirasjon, som gjør at jeg som den lykkeligste og ulykkeligste nå klokken to om natten går til sengs (denne vil kanskje, om jeg bare kan utstå tanken på den, kunne holde seg, for den er mer storslagen enn alle tidligere), er at jeg kan alt, ikke bare det som angår ett bestemt arbeid. Om jeg vilkårlig skriver ned en setning, for eksempel: "Han så ut av vinduet", så er den allerede fullkommen.