Krim er stort sett ikke så fristende å lese, bortsett hvis det handler fra tidligere tider. Da blir det så mye mer spennende
Viser 7 svar.
Der er jeg slett ikke enig med deg gitt. Nyere krimbøker ligger så mye mer opp i dagens samfunn, mer realistisk, så og si.
Hva med B. Akunins bøker om Fandorin, lagt til 1880-årenes Russland?
Enig! Da Vinci-koden har fått mye pepper, men bakteppet er upåklagelig. I så måte kan jeg anbefale "Når den døde våkner" av Knut Lindh. Moderne historie, riktignok, men vel så intrikat med en mordgåte som knytter seg til 2. verdenskrig.
Er "Rosens navn" en krimbok?
Jeg oppfattet den som mye mer enn det. En historisk roman? Krimsjangeren er vanskelig å definere. "Rosens navn" faller etter min, litt ubegrunnete, mening utenfor. Jeg oppfatter forbrytelsene som et viktig, men likevel underordnet, tema i boken. Hva som er hovedtemaet er jeg faktisk litt usikker på.
Her syns eg du ogaå skulle hatt med "Et skilt ved korsveien" av Iain Pears . Det er ein historisk krim frå Oxford på1600 talet. Ein fascinerande historie.
Her syns eg du ogaå skulle hatt med "Et skilt ved korsveien" av Iain Pears . Det er ein historisk krim frå Oxford på1600 talet. Ein fascinerande historie.
Vil anbefale "Mr. Whichers mistanker, eller Mordet i Road Hill House" som omhandler en ekte mordsak fra 1860.
I sentrum for handlingen står mordet på en tre år gammel gutt samt den følgende etterforskningen. Den er dessuten skrevet på en meget detaljert, men fengende måte.
Selv om jeg ikke skal underslå at boken har sine svakheter (fortellingen er til tider noe ufokusert), fører spesielt Summerscales fremstillinger av 1800-tallets England til at dette er en bok vel verdt å lese.
I dag hevder for eksempel enkelte at dataspill fører til voldelig atferd, men på den tiden fikk både avisenes og romanenes (!) voldsfremstilling skylden for kriminelle tendenser.