Er virkelig den beste måten å vekke interesse for populærvitenskapelige bøker innen naturvitenskap eller medisin å finne på en «fengende» tittel på rim?
Viser 9 svar.
Her har du en til - Kroppen til toppen!
Klisjé. Klisjé. Klisjé.
Mitt enkle svar er Nei. Én gang kan det være morsomt, men når det går inflasjon i denne typen titler, blir det bare dumt.
Jeg er faktisk ikke enig. Det er morsomt at det er lagt litt jobb i å finne en fengende tittel. Det gjør at aktuelle bok skiller seg ut fra mengden av bøker som kommer. Jeg har nettopp lest "Hjernen er stjernen", og jeg tror kanskje ikke jeg hadde plukket opp denne boka dersom tittelen f.eks. hadde vært "Hjernens funksjoner" eller noe i den gaten. Tittelen "Hjernen er stjernen" eller "Sjarmen med tarmen" indikerer at vi snakker om en litt humoristisk vri på stoffet, og jeg føler ikke at vi lesere blir lurt på grunn av dette.
Det verste jeg vet er titler som lover mer enn de kan holde. Det gjør ikke disse morsomme og fengende titlene! (Jeg har nettopp kjøpt en bok med den morsomme tittelen "Trærnes hemmelige liv". Første gang jeg så denne boka tenkte jeg "hva? har trærne et hemmelig liv?" Tittelen gjorde meg avsindig nysgjerrig, så denne boka MÅ jeg jo bare lese!)
Første og andre gang var det morsomt, annerledes og vekte interesse for min del. Det er ikke rim i seg selv jeg har noe imot, men at man tydeligvis har sett sitt snitt til å henge seg på en slags trend med hensyn til utforming av boktittelen. Å lage rimende titler nå, er ikke å legge jobb i å finne en fengende tittel som får boka til å skille seg ut; det er snarere det motsatte.
Jeg forstår også at det er utfordrende å lage gode titler på denne typen populærvitenskapelige bøker, men etter min mening er rim-titlene oppbrukt nå. Sant å si er du jo inne på akkurat det samme selv med ditt eksempel om trærnes hemmelige liv: det er en god tittel som teller, ikke at den rimer. At tittel og innhold bør samstemme er jeg også skjønt enig med deg i! Det er en skuffelse de gangene man opplever det motsatte.
Trærnes hemmelige liv stiller i en helt annen klasse enn Gleden ved skjeden eller Fatte matte, etter min mening! Jeg ser at både Sjarmen med tarmen og Hjernen er stjernen er titler som vekke oppmerksomhet og derfor sannsynligvis fungerer etter hensikten. Det jeg ikke har sansen for, er når forlagene løper i flokk og "alle" disse sakprosabøkene plutselig skal ha en tittel i samme sjanger.
Vi har jo sett det samme med bokomslag også. Mann, eller kvinne, bakfra med paraply selger, og vips har vi en haug av bøker med tilnærmet like omslag.
Se for eksempel kvinne sett bakfra.
Men hva har omslagene på bøkene å gjøre med den diskusjonen vi har her? Snakker vi ikke om faktabøker med titler som rimer?
Ikke annet enn som et eksempel (et annet) på at forlagene har en tendens til å løpe i flokk, og da mister man den ønskete effekten.
Ellers synes jeg Janne i sitt innlegg har så gode og velbegrunnete synspunkter at jeg nøyer meg med å slutte meg til dem.
Jeg synes også at Jannes innlegg er godt. For øvrig synes jeg ikke dette med fiffige titler - rim eller ikke rim - har tatt av. Vi har sett noen få eksempler på akkurat dette i det siste, og disse titlene får i alle fall meg til å smile. Og til å få lyst til å lese bøkene! Så langt har jeg faktisk ikke blitt skuffet en eneste gang, og jeg er svært kritisk til hva jeg velger å bruke tiden min på.
At det kan gå inflasjon i bruk av samme motiver på bokomslagene - til det kjedsommelige - tenker jeg er en helt annen diskusjon.
For øvrig tror jeg at det gis ut så mye bøker at det skal en del til for å skille seg ut i mengden. En masse dyktige folk legger sine kloke hoder i bløt for å finne en inngang som kan fungere i markedsføringen. Alt for å lykkes med sin ene spesielle bok! Så lenge vi lesere ikke blir lurt, tenker jeg at det absolutt må være "innafor".